Hvor er kvinnene som tar risiko og eierskap i start-ups?

2

Hvor mange kvinnelige investorer kjenner du som tar finansielle posisjoner i start-ups? Likestilte Norge er kommet langt på veldig mange områder. Vi har kvinner i de fleste ledende posisjoner. Kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister, kvinnelige partiledere, kvinnelig NHO-sjef og kvinnelig LO-sjef. Norge er i verdensklasse når det gjelder kvinner i ledende posisjoner, men næringslivet er fortsatt dominert av menn på eiersiden. Det er bare en liten andel kvinnelige investorer i børsnoterte selskaper og toneangivende start-ups.

Kvinnene står langt bak menn når det gjelder å ta eierskap, utvikle seg som eiere og reinvestere overskuddskapital i nye virksomheter. Alle som sitter i ASA-styrer vet at makt og eierskap henger nøye sammen enten man representerer egne aksjer eller utøver eierskap på vegne av andre aksjonærer. Kvinner som skal fylle kjønnskvoten i ASA-styrer har mindre innflytelse enn menn når de velges som uavhengige styremedlemmer. Menn som representerer egne aksjer har sterkere innflytelse – ikke bare på generalforsamlinger – men også i styrerommet. Slik er det bare.

Menn har fortsatt et økonomisk overtak i Norge. En statistikk fra Nordnet tidligere i år viser at det er en stor overvekt av mannlige investorer, ikke minst blant de private investorene hos Nordnet i Norge. Bare 14 prosent av investorene er kvinner. Tallene er marginalt bedre i Danmark (18 prosent), mens det i Sverige og Finland er henholdsvis 32 prosent og 26 prosent kvinner. Tiltross for den høye likestillingsprofilen i Norge er investeringer i aksjemarkedet fortsatt noe menn gjør.

Denne kommentaren er ikke knyttet til forskjeller mellom kvinner og menn som sparer i aksjer eller fond. Jeg ønsker å sette søkelys på den profesjonelle investor-rollen. Mange menn starter som gründere og selger hele eller deler av virksomheten etter noen år. Menn har lettere for å utvikle selskaper og ta en exit når sjansen byr seg. Mange kvinnelige gründere har ikke samme strategi, og frigjør dermed ikke kapital på samme måte. Er du på jakt etter investorer til en spennende start-up er private kvinnelige investorer vanskelig å finne. Betyr det at kvinner ikke har investeringskapital eller ønsker de ikke å ta den risikoen som er knyttet til start-ups? Vegrer kvinner seg for å ta samme risiko som menn? Finanspressen er full av historier om menn som har tjent seg styrtrike på aksjeinvesteringer. Vi leser sjelden om kvinner som har startet med to tomme hender og skapt sin egen formue ved hjelp av egne investeringer. I aksjemarkedet blir man ikke rik uten å ta risiko. Økonomisk makt skaper store forskjeller mellom kjønn. Kvinner har fått statlig hjelp til å komme inn i ASA-styrene. Ingen andre enn kvinnene selv kan ta en større og mer aktiv rolle som investorer  og på sikt bidra til at den økonomiske makten blir jevnere fordelt mellom kvinner og menn.

Jeg liker å jobbe for aksjer. Jeg trigges av å være medeier i de virksomhetene jeg jobber for. De gangene jeg tar risiko øker mitt engasjement, og det gir en ekstra motivasjon i forhold til å lykkes. Det er ofte en spennende fase å vurdere risiko når man går inn som aksjonær, forhandle om best mulig inngang og deretter gå ut på best mulig tidspunkt. I den delen av næringslivet som jeg kjenner best, har investerings- og exit strategi vært mannens domene. Det er fortsatt slik i 2015.

De fleste seriegründere jeg kjenner er menn. De er rutinerte oppstartere, de tar exit i løpet av en bestemt periode og jakter videre på nye idéer eller nye selskaper hvor de kan ta en sentral posisjon. Selv om ikke alle engasjementer og investeringer ender med store gevinster, klarer de gode investorene å bygge  opp stadig større investeringskapital. Det er på denne arenaen jeg etterlyser flere kvinner. Ønsker vi å oppnå reell likestilling i Norge er kvinnene nødt til å ta en tydeligere posisjon som profesjonelle investorer. Denne skjevheten kan ikke reguleres med statlige lover.

Som IT-gründer forsøker jeg å rekapitulere investeringsfasene rundt mine egne selskaper. Jeg husker ingen kvinnelige private investorer. Heller ikke i nyere tid – gjennom Dot Global AS og Cloudnames AS – har jeg møtt kvinnelige investorer som vurderer å gå inn med betydelig kapital i en oppstartsfase. Kun menn. Er IT spesielt mannsdominert? Jeg tror ikke det.

Innovasjon Norge har fått frem mange dyktige kvinnelige gründere de senere årene. Vi kan håpe at de kvinner som lykkes som gründere gjør som sine mannlige kollegaer; å pløye gevinst tilbake i nye investeringer. For mange kan gründer-rollen gi status som serie-gründere. Mange serie-gründere utvikler seg til investorer. Kanskje ligger kvinnene en generasjon bak mennene? Jeg synes vi skal ha fokus på kvinner og eierskap. Det er der den relle likestillingen ligger.

About Author

CEO Digital Hverdag. Styreleder i Placewise Group og Vinje Ullvarefabrikk (Lanullva). Medlem av konsernstyrene i Hafslund E-CO, Europris ASA, Eika-Gruppen, Polaris Media ASA, Nortel, Questback og Motor Gruppen. Medlem av kulturministeren og næringsministerens næringspolitiske råd (2015-2017). Var også medlem av Regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere NRKs fremtidige finansiering (2016). Etablerte Digital Hverdag i 1993, i dag børsnotert under navnet Bouvet ASA. Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Abelia kåret henne nylig til en av de fremste IT-kvinnene i Norge (2017). Finalist til prisen Women´s Board Award (2018). Gjennomførte både Executive Board Programme og Advanced Board Programme i regi av Scandinavian Executive Institute og INSEAD 2018/2021, og flere executive programmer, bl. annet Blockchain Innovation and Application ved MIT (2019), Digital Transformation, Platform Strategies for Success (MIT 2019) og er i ferd med å fullføre Global Management Certificate ved INSEAD.

2 kommentarer

  1. Hei Bente!

    Jeg har delt innlegget ditt på Samfunnspraten på Facebook og lurer på om du vil svare på kommentarer du har fått der?

    At kvinner er mer trygghetssøkende enn menn er vel godt kjent, men kanskje nettopp derfor er det desto viktigere at vi støtter opp om dem som ønsker å utfordre komfortsonen enda mer. Å bryte med forventninger til kvinners rolle kan være en tilleggsbelastning til den rene jobbmessige utfordringen. Tror du det mangler på støtte til kvinner som ønsker utfordringer som investorer som er problemet? Eller tror du at kvinner som ønsker slike posisjoner uansett er såpass pågående og trygge at de ikke er sårbare for andres oppslutning og støtte, slik at denne er uvensentlig?

    • Hei, takk for fin kommentar. Jeg tror de kvinnene som allerede har entret denne arenaen er nokså trygge – men at de som ikke er der – opplever dette som en ukjent arena med stor risiko. Det er jo også. Uten sammenligning forøvrig, men det er en del områder hvor kvinner ikke tar de samme posisjonene på menn. Om sommeren ser du stort sett bare menn som førere av motorbåter og seilbåter. Hvorfor tar ikke kvinnene denne rollen? I begge situasjoner må man bevege seg ut av komfortsonen – og de kvinnene som gjør det – opplever for det meste mestring. Vi har stor likestilling på mange områder. Noen områder kan man lovregulere slik at prosessen påskyndes. Vi kan ikke lovregulere båtkjøring og investeringer – der må kvinner ta et tak selv. Kanskje er det slik at menn og kvinner er ulike, og ikke skal gjøre de samme tingene? Kjør debatt! Jeg registrerer at det stort sett er menn jeg møter når vi søker risikokapital i våre start-ups og at menn dominerer på eiersiden i selskaper med god verdiutvikling. Det skaper en ulik maktbalanse mellom kvinner og menn.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.