Tenk deg at du skal gjøre en jobb for landets statsminister, og så ender det opp med at han blir utsatt for et hackerangrep midt under seansen? Nå skal jeg fortelle deg hva som egentlig skjedde da Torbjørn Jagland ble hacket midt under et live pizza-party i valgkampen 1997.
Det begynte så bra. Velgeraksjonen Folk for Jagland inviterte 50 gjester til live pizza-party – på Internett. (Vi er fortsatt i nettets spede barndom). Gjestene som hadde meldt sin interesse skulle få pizza levert til sin hjem-adresse, og mens pizza-stykkene ble fortært skulle de få møte landets statsminister live på nettet, stille spørsmål til Jagland og få svar på direkten. Selve løsningen var satt opp i Molde, men ble hostet på en server hos en større tilbyder i Oslo. Som sagt, det begynte så bra. Spørsmålene kom inn, og statsministeren begynte å svare. Rundt statsministeren satt en rådgiver, noen få medlemmer fra Velgeraksjonen og på naborommet satt alt som kunne krype og gå av nasjonale medier. Alle de store dagsavisene, NRK og TV2. Det var første gang en norsk statsminister skulle delta i en live aktivitet på nettet. Det ville ikke pressen gå glipp av – dessuten var det sommer og agurktid.
Det gikk ikke mange minuttene før serveren (som hostet velgeraksjonens nettsider) gikk ned. Teknikerne jobbet hektisk, og de fikk oss opp igjen. Nettpraten kunne fortsette. Noen minutter senere gikk den ned igjen. Hektisk aktivitet igjen. Statsministeren kunne fortsette å svare. Jeg skal love deg at jeg begynte å bli ganske så svett. Internett var prematurt, og vi visste at vi utfordret ved å gjøre stunts som ingen andre hadde forsøkt tidligere. Da serveren gikk ned for tredje gang var tålmodigheten med tilbyderen i Oslo slutt. Det gikk rett og slett ikke an. Vi besluttet å flytte statsministerens nettpraten til en utviklingsserver i Molde. For at de inviterte gjestene skulle kunne fortsette praten, fikk de tilsendt en ny påloggingsadresse. Og det er her feilen skjer. I denne mailen ligger også pålogging til statsministerens område. Én av de 50 inviterte gjestene ser dette, og faller for fristelsen til å utgi seg for landets statsminister.
Intetanende om hva som er i ferd med å skje fortsetter Jaglands nettprat;
En av de inviterte gjestene stiller følgende spørsmål;
På Tøyen i Oslo fins butikker hvor jeg ikke klarer å tolke skriftene i vinduene. Er det farlig å gå inn og handle? Bør vi ikke forstå hva slags butikker dere gir etablererstøtte til?
Men nå er det ikke lenger statsminsterens svar som kommer ut … det er hackeren som har full kontroll. Det første synlige og bissarre svaret ser slik ut;
Hackeren: Du visste kanskje ikke at jeg selv er av pakistansk opprinnelse?
Noen av lesernes stusser nok over statsministerens svar, pressen likeså, men praten fortsetter:
Nytt spørsmål fra ny gjest: Er det ikke på tide å lette litt på innvandringsstoppen i Norge, nå da vi har stor bruk for arbeidskraft innen spesielle yrker? Jeg vet flere høyt kvalifiserte utlendinger som godt kunne tenke seg å jobbe i Norge (bl. a fra USA), men det norske byråkratiet er så vanskelig å ha med å gjøre at det nesten er umulig for dem å komme hit selv om det er bruk for dem (dersom de da ikke gifter seg med en nordmann, og det er jo litt drastisk).
Hackeren på nytt: Med homøopati funker alt. Da skal vi nok få bukt med innvanderne og økonomien også.
Nytt gjeste-spørsmål: Hvilket parti skulle du ønske var landets nest største?
Hackeren: Arbeiderpartiet. Ja til et stort Frp!
Da ringer telefonen inne på rommet vi sitter.
Det er stabssjef og statssekretær Britt Schultz som er på tråden.
Hun sitter på statsministerens kontor og følger nettpraten live, og spør nesten vantro;
Kan du fortelle meg hva som skjer? ”Er Torbjørn ” ….” ?”
Hva mener du, spør jeg forundret?
Har du sett hva han skriver, sier statssekretæren?
Vi logger på for å se nettpraten slik den ser ut for alle andre, skjønner øyeblikkelig hva hun mener og gir beskjed om å stenge øyeblikkelig.
Hva er det som skjer? Tusen tanker går gjennom hodet.
Et samlet pressekorps stikker hodet inn døren, og de har selvfølgelig forlengst forstått at noe ikke stemmer.
Et tyvetalls pressefolk kjemper om plassen i det trange rommet, statsministeren har blitt hacket, og pressen spør hva Jagland synes om det:
Statsministeren er kanskje den roligste av oss alle, og svarer med mikrofonene rett opp i ansiktet:
”Hacking er en naturlig del av Internetts hverdag”.
Tja, hva skulle han si der og da? Naturlig var det kanskje ikke, men måten han taklet situasjonen på – den beundrer jeg i ettertid. Det som skjedde, skulle selvsagt ikke skje. Men det skjedde. For oss som hadde ansvaret var det mildt sagt helt forferdelig.
Det er ikke gøy når pressen kaster seg over deg, og skal latterliggjøre det du er ansvarlig for. Menneskelige til skjer – hele tiden – og i de aller fleste tilfeller vokser man og blir litt klokere. Når slike historier kommer på avstand blir det til og med en god historie.
For noen uker siden traff jeg Torbjørn Jagland under en lunsj på Theatercafeen. Vi mimret om denne episoden. Det er bare en ting å si om Torbjørn – han er en fin fyr!
Hva skjedde med hackeren?
Han slapp unna med en alvorsprat.
Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.
bente.digitalt@gmail.com
Twitter:@bentesollid
