Mister du jobben uten digital kompetanse?

0

Alle bransjer digitaliseres steg for steg, men mediebransjen gjennomgår en særdeles tøff transformasjon. Papiravisene blør, digitale kanaler øker sine inntekter – men fortsatt er det papiret som finansierer netthodene og deres journalistikk. Nå diskuterer ansatte i mediehusene hva som skal være oppsigelsesgrunn i nedbemanningsprosessene.  Gjelder ansiennitet fortsatt eller er digital kompetanse et viktigere kriterium?

Digitale kanaler og digitale inntekter øker måned for måned, mens opplag og annonseinntekter på papir faller. Det er en dramatisk situasjon. Selv om denne utviklingen har pågått i flere år, bør vi ikke bli overrasket om tempoet i transformasjonen øker kraftig i tiden som kommer.

Alle mediehus kutter dramatisk. Antall ansatte reduseres, sideantallet i papiravisene krympes – og til tross for mange hundre millioner i kutt er det sannsynligvis fortsatt ikke nok. Hver femte journalist må gå i Amedia, men hvem skal gå? Nesten åtte av ti medlemmer i Norwegian Online News Association (NONA), som er et bransjenettverk for folk som jobber med å utvikle nettmedier i Norge, mener at manglende digital kompetanse er oppsigelsesgrunn når mediene nedbemanner. Undersøkelsen er foretatt av Arne H. Krumsvik ved Senter for tverrfaglig medieforskning, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Netthodene kan ikke ha svært høye tanker om sine papirkollegaer. I følge de digitale journalistene er det viktigst at journalistene kan legge inn lenker, sende bilder fra mobiltelefon med e-post og dele artikler i sosiale medier, mens det er mindre viktig å kunne bildebehandling og videoredigering, eller å analysere informasjon ved hjelp av et regneark.

Det er dette som får meg til å spørre; Legge inn lenker? Sende bilder fra mobiltelefon med epost? Dele artikler i sosiale medier? Finnes det journalister i dagens mediehus som ikke mestrer disse basic ferdighetene? Står det virkelig så dårlig til? Jeg er fristet til å si; det tror jeg ikke noe på. Skulle det være riktig, så er man definitivt ikke skodd for den tøffe digitaliseringen. Dette er digitale ferdigheter som de aller fleste hobby-publishere mestrer til det fulle når de daglig poster innlegg i sosiale medier. Jeg hadde forventet at det var andre krav som ble listet opp fra netthodene. Men, om dette er manglende digital kompetanse blant journalister – hvem sitter med ansvaret? Er det arbeidsgivers ansvar å sørge for at medarbeidere henger med i digitaliseringen, eller har hver og en medarbeider et selvstendig ansvar for å ta tak og oppdatere seg i takt med utviklingen?

Arbeidsgiver har helt klart et ansvar for å kartlegge egen kompetanse, ta tak i disse og etablere muligheter for at alle henger med. Ikke alle makter å ta tak i sin egen kompetanseutvikling, og jo større forskjellene blir innad i en organisasjon – jo større blir ofte maktesløsheten. “Det digitale” blir skremmende, mange får ikke helt taket på hva det er og de fleste klarer ikke å avgrense “det digitale” til hva som er viktigst for seg i sin jobb. Dermed blir det stort og uoverkommelig for mange.

Netthodene mener digital kompetanse er å kunne presentere og publisere journalistikk, mens det er mer underordnet å kunne bearbeide og analysere informasjon. Kanskje ville mange papirjournalister slå tilbake og si at fra deres ståsted er nett-journalistikken for rask og overfladisk, og at det burde være oppsigelsesgrunn å ikke kunne bearbeide og analysere informasjon? Papirjournalistikken går mer i dybden og holder forsatt høyere kvalitet enn det som leveres på nett. Dataanalyse og undersøkende journalistikk har ikke stått sterkt i noen nettredaksjon så langt. Har netthodene og papirjournalistene også ulike metoder for samle inn informasjon? Netthodene mener i allefall at bruk av sosiale medier er den faktor som i sterkest grad påvirker synspunkter om hvem som skal få beholde jobben i redaksjonene.

Undersøkelsen viser at mediebedriftene har to ulike journalist-grupperinger som vektlegger kompetanse ulikt. Jeg tror ikke papirjournalistene er uenig i synspunkter om at digital kompetanse er viktig – men det skal bli spennende å se hvilke kriterier som blir lagt til grunn i nedbemanningsprosessene fremover. Denne undersøkelsen bringer opp en diskusjon om ansiennitet må vike som kriterium til fordel for kompetanse.

Jeg kastet inn en brannfakkel i debatten om nettjournalistikk på slutten av 90-tallet. Da var nettaviser et relativt nytt fenomen, og i en rekke foredrag for Norsk Journalistlag og norske redaktører hevdet jeg;

“Nettet vil gjøre nyhetspubliseringen raskere og journalistikken enklere i formen. Et resultat av denne utviklingen vil bety at hver og én må drive sin egen kildekritikk”.

Jeg mente (forsatt på slutten av 90-tallet) at nyhetene vil bli publisert når de skjer eller imens de skjer. Dette endret nyhetsformidlingen, og viktige nyheter ville ikke lenger spares til neste dags papiravis. Ettersom kravet til rask publisering ville øke, ville leseren selv måtte drive kildekritikk.» Denne uttalelsen fikk jeg mye kritikk for, og jeg måtte stå til rette for den både i mediekommentarer og i bokutgivelser. Den provoserte Thomas Hylland Eriksen så mye at han omtalte meg kritisk i sin bok “Øyeblikkets Tyranni”. Professoren mente noe var i ferd med å gå helt galt i informasjonssamfunnet. Kanskje hadde han litt rett? Journalistikken gikk uansett den veien jeg spådde. I dag står netthodene sterkt, fordi leserne flytter seg mer og mer over på nettet. Nedskjæringer går på bekostning av dybde, kildekritikk og noen ganger etikk. Netthodene mener det er viktig å bruke sosiale medier som kilde til nettjournalistikk .

Da vil jeg fortsatt hevde at det er opp til deg og meg å drive kildekritikk.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

About Author

CEO Digital Hverdag. Styreleder i Boostcom Gruppen, Semway Norge og The Velixio Group. Medlem av konsernstyrene i Hafslund E-CO, Europris ASA, Eika-Gruppen, Polaris Media ASA og Motor Gruppen. Medlem av kulturministeren og næringsministerens næringspolitiske råd (2015-2017). Var også medlem av Regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere NRKs fremtidige finansiering (2016). Etablerte Digital Hverdag i 1993, i dag børsnotert under navnet Bouvet ASA. Mentor styreprogrammet i Digital Norway. Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Abelia kåret henne nylig til en av de fremste IT-kvinnene i Norge (2017) og bladet Kapital listet henne som en av Norges mektigste kvinner (2018). Finalist til prisen Women´s Board Award (2018). Gjennomførte Executive Board Programme i regi av INSEAD 2018-2019, Blockchain Innovation and Application ved MIT (2019), Digital Transformation, Platform Strategies for Success (MIT 2019) og skal gjennomføre Strategy in the Age of Disruption ved INSEAD i 2020.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.