Du må ikke bli for ivrig som digital evangelist

Det er mer enn 20 år siden jeg fikk merkelappen futurist eller digital evangelist. Jeg er ikke teknolog, men jeg har alltid vært fascinert av de mulighetene som nettet gir. Teknologi er en katalysator for idéer og skaper store mulighetsrom både for start-ups og tradisjonelle virksomheter.

Våre egne gründer-prosjekter er skapt i mulighetsrommet som ny teknologi har gitt. Da Netscape Navigator gjorde Internett til et brukervennlig medium kunne vi starte Digital Hverdag. Nettet var så fascinerende at vi straks forkastet vår CD-rom strategi. CD-rom kunne ikke bli noe annet enn et statisk elektronisk medium. Ingenting kunne hamle opp med nettets egenskaper.

En smart forretningsidé skal finansieres og i vårt tilfelle måtte Digital Hverdag finansieres med honorarinntekter fra første dag. Vi søkte støtte, men fikk ikke. Internett var et ukjent fenomen i 1993, og vi skjønte raskt at det var en ledig posisjon i forhold til å opplyse Internetts fremtid. Flere år senere var det fortsatt mange som ikke trodde at hjemmesiden hadde et liv. Enten elsket man nettet eller så snakket man det ned, ufarliggjorde det ved latterliggjøring og omtalte det som ”hypen vil gå over”. DN-kronikken ”Internett er en flopp” blir stående som en historisk klassiker. Det var overraskende mange som inntok en passiv holdning i starten.

Hvor mye skal vi dra på?

Mer enn én gang fikk jeg beskjed om å dempe meg og fokusere på den delen av kommunikasjonbransjen som var troverdig og lønnsom. Jeg ble tatt til side og fortalt; si for all del ikke at papir vil dø. Visst var jeg jeg ung, og visst er det sånn at alder og livserfaring er en mer troverdig kombinasjon, men det var en hersketeknikk å stemple oss som nerder og jyplinger. Jeg tror alle digitale evangelister har opplevd latterliggjøring og stigmatisering, særlig møter man denne holdningen hos ledere som egentlig ikke liker forandring. Nettet er den største forandringen siden den industrielle revolusjonen. I dag vet vi at kommersialiseringen av Internett blir stående som starten på den tredje industrielle revolusjonen. Når det er sagt; frykten for ikke å bli tatt på alvor, beskjeden om å dempe seg – den har satt spor. Den har ligget der som en liten ordstyrer i bakhodet hos meg helt siden 90-tallet. Jeg har ikke alltid hensyntatt den, men jeg har ofte tenkt tanken; «hvor mye skal jeg dra på«? Blir det for drøyt? Skal budskapet tilpasses publikum for å bli tatt på alvor eller skal jeg si det som det er? Det viktigste i all kommunikasjon er å tilpasse budskapet til mottageren. Derfor ble mye av evangeliseringen dosert ut i passende mengder. Jeg tror fortsatt det er god kommunikasjon.

Våren 2000 var jeg i Paris og holdt foredrag for en stor samling bilforhandlere. Hvordan ville fremtiden se ut? Ville Internett ha noen betydning for bilbransjen? Jeg bestemte meg for å dra på. De hadde jeg bedt meg snakke om fremtiden, og jeg dro bildet slik jeg og mine ingeniørkollegaer i Cell Network så det. Jeg åpnet med å si at alle biler i fremtiden blir levert med Internett og GPS. Joda, det var eksotisk å si det. Nesten litt science fiction. I dag hever vi ikke en gang på øyebrynet. Vi kom dit raskere enn mange trodde i 2000.

Passivitet er en dyr lærepenge

Er det lettere å snakke om fremtiden i dag? Jeg vil si, det kommer veldig an på hvem du snakker til. Det finnes fortsatt ledere som har teknologi-vegring, som ikke utforsker nettet og som støtter seg til stemmer som ufarliggjør den teknologiske utviklingen. Har du en slik leder, skal du være på vakt. Lytter lederen til deg når du snakker om digitalisering, behovet for nytekning og innovasjon eller blir du parkert? Det er feil å si at jeg har latt meg parkere, men i yngre dager var det mange miljøer som var tunge å overbevise. I dag har jeg inntatt en annen holdning. Min kunnskap om digitalisering og entreprenørskap deles på denne bloggen, gjennom foredrag, gjennom intervjuer og i møte med mange dyktige selskaper. Min rolle er friere. Det er ikke så viktig om ikke alle deler mitt syn. Jeg tilpasser ikke budskapet lenger. De tre siste årene har jeg ment at nye topplevel domener er en av flere viktige megatrender på nettet. Jeg har møtt mange motforestillinger. I høst gikk Statoils merkevaresjef ut og sa det like sterkt som meg; ”det er et paradigmeskifte på nett”. Nå løsner det litt. Det har blitt enklere å snakke om hvilken effekt disse nye domenene vil få på digital merkevarebygging, autensitet, big data, søk og innovative tjenester. Fortsatt er det ukjent terreng for de aller fleste. Sosiale medier er i ferd med å få autoritet som medier. Det er ikke lenger et tenårings-fenomen. Det gikk flere år før Facebook ble gjenstand for diskusjon på styrerommene, selv om vekstratene pekte brattere oppover enn for noen annen virksomhet. I dag tas Google og Facebook på alvor hos norske selskaper. Mediebransjen tok ikke nettet på alvor tidlig nok og de undervurderte lenge de amerikanske konkurrentene som nå fosser frem og spiser en stadig større del av det norske reklamemarkedet.

I start-up miljøene møter man ingen motvillje mot digitale transformasjoner. Der er luften den samme for alle. Det er ingen vegring å spore og ingen redsel. Alle ser muligheter, alle tenker frem i tid og alle har strategiske betraktninger som ligger minst et hestehode foran dagens forretningsmodeller.

Kompleksiteten blir ikke mindre 

Stoler du på en leder som ikke omgir seg med digital intelligens? Tror vi at dette teknologiske ragnarokket vil gå over? At papiravisene likevel vil klare seg? Som digital direktør tror jeg alle bransjer er under stor omstilling. Selv eldreomsorgen transformeres. Utdanning vil oppleve store omstillinger, bankene blir satt under press og TV kommer til å oppleve stor konkurranse fra online aktører. Hva skjer med alle bransjene som digitaliseres? I historisk perspektiv går det raskt. Bransjer blir borte, mens produkter destrueres når ny og bedre teknologi kommer på banen. Det er vanskelig å lede i dag dersom du ikke behersker endringsledelse. Du må like endring og du må ta strategiske beslutninger som er teknologi-drevet. De lederne som leser det digitale kartet har så mye bedre forutsetninger for å lykkes enn de som fornekter utviklingen, stikker hodet i sanden og håper de våkner opp til de gode gamle dagene da alt var så mye mer forutsigbart. Verden har blitt mer kompleks. Kompleksiteten, sømløs integrasjon og personifisering vil tilta i styrke. Skal man lede i dag er man nødt til å forstå dette bildet.

Ordstyreren bak i hodet – som ba meg dempe meg – har forlatt meg. Den hemmet meg i mange år. Ikke i start-up miljøene, men den hemmet meg i kontakt med store tradisjonelle virksomheter. De ville ikke ha høydosen, og jeg grep meg selv i å legge terskelen lavere slik at publikum ikke ble for engstelig. Rett og slett for å bli tatt på alvor. For å bli lyttet til. I dag kan jeg legge terskelen lavt i starten for at alle skal få samme grunnleggende forståelse. Det er noe annet. Og dét er viktig, men når denne forståelsen er etablert trekker jeg opp bildet så langt jeg kan se.

Jeg har to sirkler. I den første sirkelen ligger mulighetsrommet for å skape resultater i dag. I den ytterste sirkelen ligger fremtiden. I denne sirkelen må det suppleres med kunnskap for å ta riktige strategiske beslutninger. Det er vanskelig å lede uten å forholde seg til tanker og scenarioer om hvordan fremtiden kan bli.

Digitaliseringen vil påvirke alle de mulighetsrommene vi ser i den ytterste sirkelen.

Jeg fikk denne YouTube videoen fra en av med-gründerne i Cloudnames.  Den setter utviklingen siden 1981 i perspektiv.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital Direktør i Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.