Kaffekoppen er en av de enkleste og mest tilgjengelige gledene i hverdagen. For oss som liker kaffe. Det blir noen kopper i løpet av en travel arbeidsdag. Hver eneste gang koppen fylles tar vi en liten pause fra stresset og nyter gleden i noen små øyeblikk.
Klarer du å verdsette disse små øyeblikkene? Kaffekoppen er dagens første glede. Dagen starter alltid best med en kaffekopp servert på sengen. De dagene som starter så tidlig at servitøren fortsatt sover blir ikke helt som de andre.
Lykke har lett for å bli et bevegelig mål gjennom hele livet. Det vi ikke har, blir ofte vårt neste mål. Hva med å glede seg over alt vi faktisk har. Se gleden også i de små tingene rundt oss. God kaffe i en pen kopp – det er et øyeblikk av nytelse, glede og ofte hverdagslykke. Den er tilgjengelig hele tiden. Om du klarer å se den.
De fleste av oss har hatt både oppturer og nedturer i livet. Nedturene kan være drøye når de kommer. Når du kommer ut av elendigheten har du som regel et nytt og bedre perspektiv på hva ekte glede er og hvem som betyr noe for deg i livet. Jo flere alvorlige trøkker du møter, jo mer skjønner du at livet ikke er en selvfølge. De små gledene blir viktigere enn før. Kanskje er det den aller største bonusen etter en nedtur. Vi blir flinkere til å glede oss over de små tingene i hverdagen. Det er min opplevelse.
En av de mest leste bloggene jeg skrev i året som gikk var nettopp til dette teamet. Den ble publisert 28. Juli 2014. Her kan du lese den på nytt:
Mindre av alt. Det er det gode liv
Det krever mot å vokse opp og bli den du egentlig er, sier et ordtak. Det har tatt meg halve livet å skjønne det. Etter fylte 40 justerte jeg tilværelsen. Livet er tilpasset meg og min familie, og ikke alle andre rundt meg. Jeg er fornøyd med mindre. Det jeg allerede har, er det aller beste.
Helt siden Dagbladet hadde en enquete for mange år siden hvor de spurte utvalgte kjendiser; Hva er sanselig for deg? har jeg grunnet på det samme spørsmålet. Hva ville jeg ha svart? Midt i de travle 20-årene hadde jeg ikke svaret. I dag kan jeg med letthet si; ja dette føles sanselig for meg. Slik vil jeg ha det. Nå har jeg det fint. Ofte er det ikke så mye som skal til. En kaffekopp på senga. Servert av en mann jeg elsker og som elsker meg tilbake. Det er ikke mye som topper den følelsen av sanselighet. Det måtte være en kjærlig tekstmelding fra et av barna. Da tenker jeg; slik vil jeg ha det resten av livet. Fem herlige barn som koser seg i hverandres selskap, deler hemmeligheter, hopper og bråker, diskuterer, krangler og ler. Snart blir de tenåringer. Ikke noe hadde gledet meg mer enn om de greier å ta vare på den gode relasjonen de har til hverandre. Sanselig er også den daglige turen opp til hønsehuset for å hente dagens syv egg. Frokost er hellig for meg. I helgene er det dagens viktigste måltid.
Profesjonelle gjøremål kan også være sanselige. Noen ganger går det som en lek å blogge. Det gir en god følelse å treffe en nerve hos leseren og WordPress sender en melding om at «Your stats are booming». Midtveis i livet ønsker jeg mer innflytelse og mer variasjon i min arbeidssituasjon. Jeg vil være min egen sjef med frihet til å bestemme. Jeg jobber gjerne mye, men samtidig er det viktig å bevare en flik av selvstendighet. Det føles meningsfullt å være rådgiver og mentor. Det er fint å være kollega hos Dinamo og mentor for gründere hos Innovasjon Norge. Det er givende å delta i nye oppstartvirksomheter. Det siste er krevende, men fordelen ved å være halvveis i livet; jeg har gjort det før. Nå kan jeg høste fruktene av tidligere erfaringer. Veien er kortere, den er rakere og det går raskere. Jo mer jeg tenker på det; mindre av alt. Det har blitt min oppskrift til et bedre liv.
Jeg får hele tiden høre at jeg sjonglerer mellom så mange roller. Hvordan får du tid til alt? Svaret er igjen; mindre av alt. Potetåkeren tar ikke livet av oss. 7 høner er akkurat passe. Vi klarer dessverre ikke å fiske mer hummer enn det vi spiser. Det er ikke mengden det kommer an på. Det er opplevelsen. Eller som jeg lærte under makro-økonomi timene på Høgskolen i Molde; grensenytte. Den første sjokoladebiten smaker godt. Spiser du for mye blir det bare kvalmt. Det er «akkurat passe mye» som gir deg den beste opplevelsen. Slik tror jeg det er med det aller meste i livet.
Før jobbet jeg gjerne 12-18 timer i døgnet om nødvendig. Jeg tok første fly om morgenen, og fløy med siste fly hjem igjen. I 1997 ble jeg kåret til årets flypassasjer hos Braathens Safe. Jeg tror jeg hadde noe sånt som 160 avganger mellom Molde og Oslo det året. Jeg var konstant på farten. Sa aldri nei. Fikk jeg en forespørsel om å holde et foredrag, var det alltid ja. Uansett hvor travelt jeg hadde det. Fikk jeg en forespørsel om å sitte i et styre, gjøre et intervju eller delta i en jury – alltid ja. Jeg fikk alltid skviset inn litt mer, og jobbet heller noen timer utover natten om det måtte til. Jeg brant lyset i begge ender. Merkelig nok var jeg ikke sliten.
Etter 7 år hadde jeg likevel vett nok til å gi meg før jeg slet ut turboen. Jeg flyttet til sør-Frankrike og sakket på farten. Først når farten senkes får du tid til å kjenne etter. Hva er viktig for meg? Jeg gikk gjennom noen krevende øvelser på egenhånd, og famlet lenge. Jeg prøvde å kjenne på lykke. Barna var en åpenbar glede. Etterlengtet og ønsket som de var. Hva mer? Er lykke et bevegelig mål? Lenge var det nettopp det. Nådde jeg ett mål, satte jeg meg nye. I dag lever jeg livet annerledes. For meg er sanselighet å kunne glede seg over de små tingene. Som å rusle de få metrene opp til hønsehuset, slippe ut den morsomme “kakle-gjengen” og se hvilken glede de har av å jordbade og spise grønt gress. Deretter å rusle tilbake til kjøkkenet med syv varme egg. Med hånden på hjertet; jeg er blitt gammel nok til å føle en oppriktig glede over dette. Slike stunder hadde jeg ikke like ofte når jeg var yngre.
De siste årene har sosiale medier sneket seg inn i livene våre som en stor tidstyv. Undersøkelser viser at vi bruker stadig mer tid på Facebook. Her kan det lett bli for mye av alt. Ta noen enkle grep. I den første Facebook-tiden la vi til både nære venner og mer perifere bekjentskaper. Gjennomsnittlig antall FB-venner har steget fra 130 venner i 2008 til 338 i dag. Selv har jeg ca 1100. Facebook er i ferd med å vokse ut av proporsjoner. Mange av mine beste venner druknet i mengden, og ble ikke synlig på min nyhetsstrøm. I dag leser jeg kun Facebook-oppdateringer fra venner jeg har en relasjon til og hvor vi har et gjensidig engasjement. Alle andre er satt i modus “ikke følg”. Dermed våkner jeg til en nyhetsstrøm som er både nær og interessant. Livet på Facebook ble et helt annet etter denne oppryddingen. Mindre av alt, men bedre for meg.
Hva med materielle ting? Vi rydder, gir bort til loppemarkeder og kaster. Vi gjør oss klare for siste halvdel av livet. Den første halvdelen går stort sett med til å bygge rede, investere og gjøre bomkjøp. Fordelen med å ha passert 40 er at kjøpegalloppen avtar. Vi beholder kvaliteten, kjøper mindre og alt overflødig blir gitt bort. Jo mindre vi eier, jo enklere liv. Vi har fortsatt en lang vei å gå på det området – men vi er absolutt på rett veg.
Mindre av alt. Det er det gode liv. Det er en herlig følelse. Jeg gleder meg allerede til kaffekoppen og ferske gårdsegg til frokost.
Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.
Bente Sollid Storehaug: Digital Direktør i Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.
