For en tid tilbake fikk jeg tre henvendelser om å sitte i et styre. Tre ulike henvendelser som viser at styreansvar og styreinnsats vurderes svært ulikt. Styreansvar er personlig og mitt råd til alle som vurderer å ta på seg et styreverv er at de bør tenke seg godt om.
Den første henvendelsen kom fra en spennende start-up. Det står dyktige serie-gründere bak. De har lykkes tidligere. Nå reinvesterer de pengene sine i ny virksomhet. De søker styremedlemmer som kan gi motstand, som utfyller deres egen kompetanse og som kan hjelpe selskapet til å ta en sterk posisjon innenfor et spennende og voksende marked. Jeg er forespeilet styreleder-jobben, et moderat styrehonorar og en attraktiv opsjonspakke.
Deretter ble jeg oppringt av en headhunter på vegne av et konsernstyre. Her honoreres styret etter konsernstyre-satser innenfor bransjen. Disse styrevervene er dekket av styreansvarforsikringer. Styrets arbeid er profesjonalisert, og de har en administrasjon som leverer i henhold til styrets ansvar og forpliktelser. Start-ups kan også etablere profesjonelle styrer, men min erfaring tilsier at her er det er store forskjeller ute og går.
Den tredje henvendelsen kom fra en virksomhet som nettopp har fått nye eiere. En emisjon planlegges, men det forventes at selv eksterne styremedlemmene går inn med idealisme etter con amore prinsippet. Ansvaret blir ikke honorert, verdiskapningen blir liggende hos aksjonærene. Styreinnsatsen ses på som verdifull og ettertraktet, men den verdsettes ikke.
Så fragmentert kan styrearbeid og styrehonorar være i norsk næringsliv. Ansvaret du bærer som styremedlem er imidlertid det samme i alle tre tilfellene. Start-ups er krevende, spesielt i tilfeller hvor selskapene er underfinansiert og daglig ledelse ikke har styrearbeid høyt på agendaen. Styret har lik handleplikt uansett om det er oppstartsbedriftens eller konsernets økonomi som går dårlig. Du må allikevel være enda mer årvåken i små selskaper. De har ikke de samme ressursene til å innhente bistand fra eksterne miljøer. I start-ups kan det også være krevende å få ut den nødvendige informasjon som må til for å ta viktige beslutninger. I tillegg opplever man ofte at rutinene og rapporteringen overfor styret er mangelfulle. Du påtar deg et stort ansvar. Samtidig er det også disse vervene som er dårligst betalt. Aksjonærene eller gründeren vil gjerne at du skal gjøre mest mulig for minst mulig. Min mening er at styreverv er en krevende profesjon med større ansvar enn mange er klar over. Ethvert selskap har ulike muligheter til å godtgjøre denne innsatsen enten i form av honorar, aksjer eller opsjo
ner dersom du ikke allerede er en av aksjonærene i selskapet.
Mens aksjonærenes ansvar er begrenset, hefter styremedlemmer personlig og ubegrenset
Styreansvar er personlig og mitt råd til alle som vurderer å ta på seg et styreverv er at de bør tenke seg godt om. Det kan høres ut som en stor tillitserklæring, men husk at ethvert styremedlem hefter personlig for det ansvar et styre har i forhold til lover og regler. En aksjonær har et begrenset ansvar, mens styreansvaret er ubegrenset. Du kan personlig få et erstatningsansvar overfor aksjonærer og kreditorer. Har styret opptrådt uaktsomt kan det også bli aktuelt med straffeansvar. Mange styremedlemmer er ikke klar over dette. Svært mange styrer tegner ikke styreansvarsforsikring. Når start-up aksjonærer ber deg påta deg et styreansvar uten honorar, annen godtgjørelse eller forsikringer, skal du ha meget gode grunner for å gjøre dette. Det kan raskt bli du som blir sittende igjen med skjegget i postkassa. Et styre kan også hefte for andres feil ved passivitet. Du kan med andre ord ikke unnskylde deg med at du ikke fikk den informasjonen du trengte fra gründeren eller ledelsen som ikke hadde tid til å prioritere styrearbeidet.
Passive styremedlemmer og manglende kvalifikasjoner i styret er en farlig kombinasjon. Slike styrer bør du raskest mulig komme deg vekk fra. Sitter gründeren selv i styret kan det raskt oppstå interessekonflikter. Det er ikke alltid gründeren er klar over at styrevervet er et selvstendig tillitsverv. De beste styrene består av medlemmer som er motivert for å skape verdier. Jeg tror ikke verdier i norsk næringsliv skapes gjennom veldedighet. Styremedlemmer bør heller ikke gå inn i dette tunge ansvaret uten å vite hva de går til. Når de oppdager hvilket ansvar de egentlig har tatt på seg, vil de se at honoraret virker latterlig lavt dersom du og styret skulle bli holdt ansvarlig for erstatning og mulig straffeansvar.
Det er de krevede styreperiodene du lærer mest av
Jeg har sittet i et 40-talls styrer siden midten av 90-tallet. I årene 2008-2009 satt jeg i styret for Tandberg Data. Vinteren 2009 ble selskapet slått konkurs. Det var et krevende styreår med mange og tette styremøter. Jeg gikk inn i styret på et tidspunkt hvor selskapet lenge hadde hatt problemer med sin gjeldssituasjon og månedene før konkursen forsøkte vi å restrukturere gjelden ved hente inn 125 til 175 millioner i egenkapital. Da den endelige fristen for emisjonen gikk ut var det ikke kommet inn nok tegninger til minimumsbeløpet på 125 millioner (vi var ikke langt unna). Dermed gikk emisjonen i vasken, egenkapitalen var tapt og aksjonærene tapte sine verdier. Selskapets engelske långiver gikk inn og tok Tandberg Data videre som et nyopprettet selskap. Det var det aller mest intensive året jeg har opplevd noen gang som styremedlem. Og det mest lærerike – på godt og vondt.
Jeg har hatt styreverv i egne selskaper, børsnoterte selskaper, start-ups og offentlige virksomheter som Norges Forskningsråd og Høyskolen i Molde. I sum er dette mange ulike erfaringer. Etter mer enn 20 år har jeg vært innom de aller fleste prosesser et styre kan bli satt til å håndtere. Styrearbeid er spennende. Det intense året i Tandberg Data blir allikevel stående som det året jeg lærte aller mest. Og som stadig minner meg på hvilket ansvar man har som styremedlem.
