Er entreprenørskap medfødt eller kan det læres?

Digitaliseringen skaper nye muligheter for dyktige entreprenører. Vi er inne i en spennende tid for nyskapning og innovasjon, mener den amerikanske entreprenøren og lederguruen John Sculley.  Hvem kan best starte nye virksomheter? Må man ha et medfødt talent, et disruptivt dna eller kan entreprenørskap læres? 

Ungt Entreprenørskaps innfallsvinkel er at entreprenørskap kan læres og at det ikke er medfødt. De jobber under mottoet Entrepreneurs are made, not born. Født sånn eller blitt sånn? Vi mener bestemt at svaret er blitt sånn, sier Wenche Wærner som er kommunikasjonsansvarlig for Ungt Entreprenørskap Norge.

– Hvorfor mener du det?

– I gamle dager ble skredderens datter sydame, mens smedens sønn kanskje ble hovslager. Det er lite trolig at det var genetisk arv som fikk dem inn på det sporet. Forskning viser at elever som har drevet Ungdomsbedrift på videregående skole, har 50 prosent høyere etableringsrate enn andre i samme aldersgruppe. Ungdomsbedrift gjør terskelen lavere for å sette egne ideer ut i livet. Snakk om treffsikkert tiltak for å få opp innovasjonsevnen og etableringsviljen i Norge, sier Wenche Wærner til digitalhverdag.media.

Hun legger til at Ungt Entreprenørskap jobber med å innhente gode historier som illustrerer hvordan entreprenørskapserfaring på skolen gir resultater, både for de unge selv og for samfunnet. Wærner trekker frem gründern Kim Kristian Humborstad. I oktober lanserte han og Zwipe AS verdens første kontaktløse betalingskort med innebygget fingeravtrykksensor i samarbeid med MasterCard. Virksomheten startet som Studentbedrift ved Høgskolen i Telemark. Hun nevner også Martin Vereide som har startet Tacoway AS. Han gikk fra å være på skolen til å lære på skolen da han fikk starte Ungdomsbedrift.

– Hvordan kan entreprenørskap læres?

– Entreprenørielle ferdigheter kan læres og entreprenørielle holdninger kan og må trenes. Vi trenger å utvikle en kultur for entreprenørskap i Norge, der det å skape noe for seg selv og andre får status. Vi trenger flere intraprenører, i privat og ikke minst i offentlig sektor. Vi trenger mennesker som ser nye måter å løse utfordringer på og som evner å sette ideene sine ut i livet. Da må vi begynne med de unge. Når vi spør arbeidsgiverne, både i offentlig og privat sektor, hva de ønsker seg hos framtidens arbeidstakere, er svaret samstemt: Evne og vilje til initiativ, nytenking og kreativitet, selvtillit, risikovilje, samarbeidsevner og sosiale ferdigheter. Entreprenører ser muligheter der andre ser problemer, sier en engasjert Wenche Wærner.

Hva tror du? Har mange gründere et talent for entreprenørskap allerede tidlig i barndommen eller kan entreprenørskap læres som det meste annet i livet?

Jeg har deltatt i flere bokutgivelser omkring mitt eget entreprenørskap. Forfatteren Stian Jacobsen fra Hegnar Media skrev i 2002 boken Norges beste gründere. Jeg var en av 15 gründere som ble intervjuet. De 14 andre var menn som Idar Ulstein, Jens Petter Ekornes, Odd Reitan, Petter Stordalen og Opera-gründer Jon Stephenson von Tetzchner. Hvorfor ble disse mennene gründere? Gikk Petter Stordalen i farens fotspor? Stordalens familie har dype røtter innen dagligvarebransjen, og han  vokste utvilsomt opp i et hjem hvor entreprenørskap sto sterkt. Hans far eide også en butikk, og det ble Petters bane å følge etter som tredje generasjons butikkeier. Etter å ha blitt kåret til Norges beste jordbærselger av Porsgrunn Dagblad, bestemte han seg på et tidspunkt at han hadde større ambisjoner i livet enn å jobbe med butikkledelse fra ni til fem hver dag. Kanskje arvet han disse genene? Kanskje representerte jobbingen i farens virksomhet den aller beste entreprenørutdanningen som kan gis? Han fikk tidlig utfordringer. Han måtte presse seg litt ekstra og akseptere at entreprenørskap handler om å selge de jordbæra man har.  I dag er han Nordens hotellkonge og en av Norges rikeste menn.

Hva med Jens Petter Ekornes som også er omtalt i boken? Historien om møbelfabrikken Ekornes startet allerede i 1934. I et intervju med Aftenposten i 2011 forteller Jens Petter at han jobbet i onkelens bedrift siden han var 13 år. Han flyttet fra skolen og Ørsta for jobben med å plukke og rette ut gamle spiker så de kunne brukes igjen. Ikke så ulikt Petter Stordalens tidlige gründerliv. På den tiden var ikke entreprenørskap pensum hos utdanningsinstitusjonene. Disse to gründerne lærte entreprenørskap gjennom sin nære familie. De førte familietradisjonen videre og tok den til nye høyder. Slik starter ofte entreprenørskap.

I dag slutter ikke barn på skolen i 13-års alderen for å trekke ut spiker hos onkelens møbelfabrikk, men mange barn av gründere får likevel entreprenørskap inn med morsmelken. Mine barn har stilt mange rare spørsmål opp gjennom årene. Jeg har blogget om dette i artikkelen Har dere en ordentlig jobb, mamma og pappa? Jan Sollid Storehaug har 30 år bak seg som IT-gründer. Han blogget i fjor sommer om sin egen karriere som ung gründer i barndommen Hvordan kan din tenåring tjene sommerpenger i en digital tidsalder? Hans historie er den samme som hos mange andre gründere. Entreprenørskap starter ofte tidlig. I begynnelse av 20-årene startet han UNIC som ble Norges raskest voksende selskap på 80-tallet. Da UNIC-eventyret ble dratt i gang var han fortsatt student på BI. Pensum dengang rommet ikke entreprenørskap, så hvor kom kreativiteten og drivkraften fra? Les historien Hvordan kunne fem BI-studenter skape Norges raskest voksende bedrift?

Har jeg selv hatt entreprenørskap på skolen? Ikke direkte, men jeg startet veldig tidlig å etablere mine egne små gründer-prosjekter. Jeg var et barn som drev med prosjekter ingen andre jevnaldrende interesserte seg for. Min første avis startet jeg som 9-åring. Jeg kunne ikke forstå at de tre andre journalistene ikke viste samme interesse for avisen som meg selv. Den ene var så ung at han ennå ikke kunne skrive. Han fikk lov til å tegne. For å hale prosjektet i land endte det med at jeg gjorde mesteparten av jobben selv. Jeg har ikke lenger disse tidlige utgavene av Fantometposten, men jeg husker veldig godt hvordan de så ut.

I dag har jeg barn som starter virksomheter på nøyaktig samme måte. Karen (8) og Sofie (11) driver KS Butikk. De strikker skylapper, skjerf, iPhone covere og små kjæledyr. De innreder rommet sitt som butikk. De har gratis tyggegummi-kuler til kundene på disken. De har pengeskrin. De noterer hvert eneste salg. De lager reklamefilm for virksomheten på iPaden, de gir råd og tips om strikking på sine Instagram-kontoer, de lager invitasjoner til butikksalg og henger opp reklameplakater på vei opp til rommet. Hvor tar de det fra, tenker jeg. Om sommeren selger jentene egg, de plukker blomster, de lager syltetøy og rigger opp salgsboder utenfor porten ved småbruket på Hvaler. Er det tidlige gründer-spirer? Hos Karen er det et sterkt og gjennomgående trekk? Hun har kremmer-instinkt, en vilje av stål og et pågangsmot som er mye sterkere enn det jeg hadde som 8-åring. Kanskje er det slik at hun lærer entreprenørskap av oss voksne og at hun overfører dette til sin egen verden og hennes mulighetsrom? Eller er det et medfødt talent hos henne?

Hva tror du? Kan entreprenørskap læres? Eller er det medfødt?

Linker til fagstoff om samme tema:

Ungdomsbedrift og entreprenørskap av Østlandforskning. Karakter framfor karakterer, av Anne K. Eggen Lervik i Virkemålet 2014. Ludvigsen-utvalgets blogg: Innlegg av Anne Kathrine Slungård. Bondevik II-regjeringen: «Se mulighetene og gjør noe med dem! (Kristin Clemet, Ansgar Gabrielsen og Erna Solberg var statsråder!) Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2010 – 2014.

Bente Sollid Storehaug: Digital Direktør i Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som d igital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har mer enn 1000 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.