Har du gode knagger til å henge forventningspresset på?

Jeg har aldri vært god til å si nei. Det har vært enklere å si; Ja, klart jeg kan, sette giret i femte og strekke dagen til jobben var gjort. Slik var mine turbo-år på 90-tallet. Ofte kunne små enkle læresetninger fra en velmenende mentor være nok når kreftene var på hell. Det ble de gode knaggene som ga bedre selvinnsikt når hodet ville mer enn kroppen maktet. 

90-tallets dager streifet meg da jeg var hos fysioterapeuten i ettermiddag. Jeg er halveis i behandlingen av en nakkeprolaps. I dag ble det ingen behandling. I stedet ble det en times alvorsprat og 35 minutters meditasjon. Behandlingen ble utsatt til i morgen. Jeg trodde ikke fysioterapeuter tok slike samtaler, men nå sitter jeg her og fordøyer alvoret. Det handler om kunsten å si nei og sette grenser. Gripe de rette ballene, og akseptere at ikke alle pasninger er avgjørende – for noe eller noen som helst. For å holde meg til fotballspråket en linje til; det handler om å ta vare på helsen og ikke drible seg bort. Det er ikke verdens undergang om man mister ballen noen ganger. Det skal være helt greit. Både for meg og alle andre.

Jeg har aldri vært god til det og for å være helt ærlig; jeg tviler på at jeg noen gang blir det. Vel hjemme tok jeg den siste innkomne forespørselen på LinkedIn, sendte et svar tilbake og takket høflig nei. Det var fysioterapeutens fortjeneste. Det er for mange gründere som trenger hjelp, som ikke får hjelp, men som absolutt trenger noen å snakke med. Kan ikke de rette instanser plukke opp denne meldingen og hjelpe de mange som trenger oppmuntring, støtte og rådgivning? Jeg synes det er vondt å si nei – hver eneste gang.

Alle trenger gode råd på veien. Mange trenger hjelp til å finansiere sin idé. Andre trenger hjelp til å holde motet oppe. Jeg kjenner gründere som jobber 18 timer i døgnet. Å være gründer er en tøff øvelse som egentlig passer best for dem som har vært ute en vinternatt før. Paradokset er at gründere ofte er unge og uerfarne. De trenger dyktige mentorer som kan lette mange av de prosessene de skal gå gjennom. En mentor kan dele sine erfaringer og gi gode knagger å henge både realisme, muligheter og forventningspresset på.

Hva er det gründerne opplever i dag? Digitaliseringen skaper enorme mulighetsrom for innovasjon, men samtidig har tempoet og kravene til gjennomføring økt. Innovative ideer tvinges raskere ut i markedet. Ti år har blitt redusert til 1-2-3 år. For disruptive utfordrere er det en kamp om tid, ressurser, timing og finansiering. Ideene skal tåle den nødvendige utviklingstiden, de skal stå seg i forhold til digitaliseringen, innovasjonskrigen og den harde konkurransen på den internasjonale arenaen. Du skal i praksis være best på alle områder. Mange gründere opplever at det norske markedet ikke er stort nok. Samtidig kommer internasjonale konkurrenter til Norge. Dermed blir konkurransen ofte internasjonal uansett om du vil eller ikke. Internett har skapt grenseløse markeder. Det er en stor mulighet, men også en større trussel og utfordring enn tidligere.

Vi er inne i en tid hvor de store innovative selskapene bare blir større og mektigere for hvert kvartal. De går inn på stadig flere områder. Tradisjonelle vegger slås ned, forretningsmodeller endres og de beste gründerselskapene blir kjøpt opp slik at posisjonene blir enda sterkere.

Hva tror jeg på? Jeg tror på kombinasjonen av gode mentorer, proffe styrer og rådgivere som kan gå inn og hjelpe unge gründere som utvikler gode ideer. Ut fra alle henvendelsene som kommer er det åpenbart et stort behov. Og – ikke overraskende – jeg tror på en bedre tilgang til risikokapital. Det er et stadig tilbakevendende tema for mange gründere; de finner ikke investorer som er villig til å gå inn i den tidlige fasen. Finner de investorene er det ofte tøffe term-sheets som legges på bordet. Mange jeg kjenner balanserer på en knivsegg av drømmer, desillusjon, håp og såkorns-lommepenger.

Lommepenger har muligens skapt suksesser tidligere. Jeg tror det blir vanskeligere og vanskeligere når tempo, kvalifikasjoner, kunnskap og store Silicon Valley penger backer de selskapene som får vind i seilene. Se på listen over de digitalt sterke start-ups i verden. Den domineres av amerikanske, kinesiske, koreanske og japanske selskaper. Det er det som er den reelle konkurransen også for norske start-ups. Mange start-up-suksesser har hoppet bukk over hjemmemarkedet. Spotify tok ikke Sverige først. De gikk rett ut i verden. Det er slik vi også må tenke dersom vi skal få frem start-ups som kan ta digitalt lederskap.

Bente Sollid Storehaug: Digital Direktør i Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som d igital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har mer enn 1000 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.