Digital Hverdags forretningsidé kvalifiserte ikke for 200.000 kroner i støtte. Vi fikk blankt avslag etterfulgt av en knusende dom. Nå ryker gründer-drømmen, var første tanke som suste gjennom mitt 26 år gamle hode. Det er ingen selvfølge at oppstartsideer blir finansiert. Mange tilfeldigheter spiller inn. Før selskapet kommer til markedet kan både timing, flaks og gode menneskelige relasjoner være helt avgjørende.
Slik var mitt første forsøk. Mange vil nok kjenne seg igjen. 200.000 kroner er ikke mye penger i dagens marked, men tidlig på 90-tallet, og min unge alder tatt i betraktning, var disse pengene helt avgjørende for oppstarten. En banksjef fra Sunnmøre skulle bli redningen. Han trodde på oss der andre dømte oss nord og ned. Menneskelige relasjoner trumfer det meste i en oppstartsfase. Det kan jeg påstå etter å ha vært på alle sider av bordet i forhold til oppstartsvirksomheter. Jeg har hatt roller som investor, business angel, styreleder og styremedlem, deltatt i advisory boards, rådgiver og mentor, tatt mangement for hire oppdrag og startet selskaper alene eller sammen med dyktige seriegründere.
Ingen bygger en oppstartsvirksomhet alene. Hvem kan tilføre virksomheten gode samarbeidspartnere, oppdrag og finansiering? Dette er helt sentralt for å lykkes. I alle gründer-prosjekter er finansiering viktig. Hinderet er høyt og mange mislykkes. Ideene kan være gode, gründerne dyktige, men ofte mangler en bærekraftig forretningsmodell. Med investorbrillene på er det ikke mulig å se hvor lønnsomheten ligger. Verken på kort eller lang sikt. Hva ser de profesjonelle investorene etter? Norge er et olje- og energiland. Mye penger investeres innenfor denne sektoren. Venture-miljøene ser etter garasje-selskapene som kan bli et nytt Google, Apple, HP eller Tesla. Det er den store drømmen for alle profesjonelle teknologi-investorer, men det finnes mange gode investeringsmuligheter selv om fasiten ikke er et nytt Google.
Svært få investorer er villig til å ta risiko på et tidlig stadium. Såkornspenger er fortsatt mangelvare i Norge og innovative, umodne ideer står ikke øverst på agendaen. Slik er det, og slik har det nesten alltid vært. Det fikk jeg selv erfare i mitt første forsøk. Jeg hadde akkurat gjort den største oppdagelsen i mitt liv. Jeg og min med-gründer Ove Ramstad hadde kjøpt modem og logget på Internett uten nettleser. Innholdet på nettet var begrenset i 1993, men jeg husker fortsatt bibsys databasen med søkbar tekst. Du verden så fascinerende. Det var starten på Digital Hverdag. Fremtidens kommunikasjon var nettbasert. Alt måtte ikke trykkes på kostbart papir. Det var vi hellig overbevist om.
Vi hadde noe startkapital, men bestemte oss for å søke SND Invest (datidens Innovasjon Norge) om 200.000 kroner. Vi la ned mye arbeid i forretningplanen og forretningsmodellen. Etter at søknaden var sendt gikk det ikke lang tid før jeg ble innkalt til et møte på Fylkeshuset i Molde.
Søknaden er veldig god. Det er ikke ofte vi får så gode søknader, begynte konsulenten. Men, hennes positive innledning gled raskt over i en brutal dom. Det var nemlig uklart for henne om vi skulle jobbe med kommunikasjon eller teknologi. Dere må ta et valg, sa hun uten å skjønne at det ville rasere hele fundamentet for Digital Hverdag. Nettet var jo nettopp en hybrid mellom kommunikasjon, innhold og markedsføring på den ene siden og teknologi og programmering på den andre. Skjønte hun ikke det?
Hennes personlige tvil om hvorvidt dette var en god forretningsidé eller ikke førte til at SND Invest avslo søknaden. Det var beskjeden jeg var innkalt for å få. Møtet var over. Jeg gikk ut fra kontoret hennes med tårer i øynene. Mer erfaren var jeg ikke. Det var en gedigen nedtur. Jeg var en førstegangsgründer på 26 år uten historikk for å lykkes. Jeg fikk passet påskrevet. Du roter med fokus, gå hjem og ta et valg.
På vei ut av Fylkeshuset skjer det allikevel noe. Jeg ville ikke være nede i et sort hull. Jeg bannet på at det var hun som tok feil. Fra bilen ringte jeg banksjef Dag Bjørneset i Kredittbanken og forklarte ham situasjonen. Jeg vet ikke om jeg har fortrengt det, men i dag husker jeg samtalen slik at han innvilget lånet nesten over telefon. I tillegg tok jeg opp privat banklån og solgte meg ut av felles samboerbolig. Endelig var startkapitalen på plass, og Digital Hverdag kunne investere i nødvendig utstyr. Like standhaftig sto vi på vårt. Her skulle vi virkelig lage et samrøre mellom kommunikasjon og teknologi.
De neste syv årene ble en eventyrlig reise. Vi startet forsiktig med tre ansatte på Bolsønes Verft i Molde. Det gikk ikke lang tid før oppdragene kom fra store selskaper som TV2, LO, NorCargo og innovative start-ups som DinSide. Vi åpnet kontor i Oslo, vi fusjonerte og ble Norges ledende internett konsulentselskap. Vi endret navn, vendte oss mot Sverige og gjennom en trippel fusjon ble vi børsnotert under navnet Cell Network. Det nye konsernet hadde 2000 ansatte i Europa, Asia og USA. Jeg solgte aksjene mine på et tidspunkt hvor selskapets markedsverdi var 9 milliarder SEK på børsen i Stockholm. Konsernets norske virksomhet ble senere fisjonert ut og hentet tilbake til Norge. I dag heter selskapet Bouvet ASA, er notert på Oslo Børs, omsetter for mer enn 1 milliard kroner og tjener 100 millioner på bunnlinjen. Fortsatt jobber selskapet med den sterke hybriden kommunikasjon og teknologi.
Konsulenten tok feil. Det er lov. Det er dessuten menneskelig. Kanskje er det også nødvendig å møte motbør tidlig? Jeg har tenkt den tanken, selv om det tar år, mange refleksjoner og etterpåklokskap å komme dit. Vi trosset rådgiverens anbefaling, vi klarte å finanisere vår egen idé og tok den helt ut i forhold til hybriden kommunikasjon og teknologi. Hadde ikke banksjef Dag Bjørneset trodd på oss kunne Digital Hverdag også ha blitt én av svært mange nyetableringer som møtte en stengt dør hos rådgivere og investorer.
Er det flaks i uhellet, tilfeldigheter eller den gode menneskelige relasjonen som reddet oss? Gode ideer kan stoppes urettmessig av tilfeldige enkeltpersoner med stor innflytelse. Mange gode ideer er forut for sin tid. Gründere jakter hele tiden på nye muligheter. Innovasjon handler ikke om å tenke tradisjonelt eller innenfor A4-boksen. Digital Hverdag ble bygget på en ny hybrid som viste jeg å ha et stort potensiale og et enormt marked. Slik er det fortsatt.
Hver oppstart har sin historie og sine utfordringer. Ett avslag bør ikke stoppe en god idé. Det ble min viktigste lærdom.
Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.
