Det krever mot å vokse opp og bli den du egentlig er, sier et ordtak. Det har tatt meg halve livet å skjønne det. Etter fylte 40 justerte jeg tilværelsen. Livet er tilpasset meg og min familie, og ikke alle andre rundt meg. Jeg er fornøyd med mindre. Det jeg allerede har, er det aller beste.
Helt siden Dagbladet hadde en enquete for mange år siden hvor de spurte utvalgte kjendiser; Hva er sanselig for deg? har jeg grunnet på det samme spørsmålet. Hva ville jeg ha svart? Midt i de travle 20-årene hadde jeg ikke svaret. I dag kan jeg med større letthet si; dette føles sanselig for meg. Slik vil jeg ha det. Nå har jeg det fint. Ofte er det ikke så mye som skal til. En kaffekopp på senga. Servert av en mann jeg elsker og som elsker meg tilbake. Det er ikke mye som topper den følelsen av sanselighet. Det måtte være en kjærlig tekstmelding fra et av barna. Da tenker jeg; slik vil jeg ha det resten av livet. Fem herlige barn som koser seg i hverandres selskap, deler hemmeligheter, hopper og bråker, diskuterer, krangler og ler. Ikke noe hadde gledet meg mer enn om de greier å ta vare på den gode relasjonen de har til hverandre. I en alder av 47 år har jeg lært meg å kjenne igjen disse øyeblikkene og sette pris på dem. Sanselig er også den daglige turen til hønsehuset for å hente dagens syv egg. Frokost er hellig for meg. I helgene er det dagens viktigste måltid.
Profesjonelle gjøremål kan også være sanselige. Noen ganger går det som en lek å blogge. Det gir en god følelse å treffe en nerve hos leseren og Wordpress sender meldingen Your stats are booming. Midtveis i livet ønsker jeg mer innflytelse og mer variasjon i min arbeidssituasjon. Jeg vil ha frihet til å bestemme. Jeg jobber gjerne mye, men samtidig er det viktig å bevare en flik av selvstendighet. Det føles meningsfullt å være rådgiver. Det er fint å være kollega hos Dinamo og mentor for gründere hos Innovasjon Norge. Det er givende å delta i nye oppstartvirksomheter. Det siste er krevende, men fordelen ved å være halvveis i livet; jeg har gjort det før. Nå kan jeg høste fruktene av tidligere erfaringer. Veien er kortere, den er rakere og det går raskere. Jo mer jeg tenker på det; mindre av alt. Det har blitt min oppskrift til et bedre liv.
Jeg får hele tiden høre at jeg sjonglerer mellom så mange roller. Hvordan får du tid til alt? Svaret er igjen; mindre av alt. Potetåkeren tar ikke livet av oss. 7 høner er akkurat passe. Vi klarer dessverre ikke å fiske mer hummer enn det vi spiser. Det er ikke mengden det kommer an på. Det er opplevelsen. Eller som jeg lærte under makro-økonomi timene på Høgskolen i Molde; grensenytte. Den første sjokoladebiten smaker godt. Spiser du for mye blir det bare kvalmt. Det er akkurat passe mye som gir deg den beste opplevelsen. Slik tror jeg det er med det aller meste i livet.
Før jobbet jeg gjerne 12-18 timer i døgnet om nødvendig. Jeg tok første fly om morgenen, og fløy hjem med det siste. I 1997 ble jeg kåret til årets flypassasjer hos Braathens Safe. Jeg tror jeg hadde noe sånt som 160 avganger mellom Molde og Oslo det året. Jeg var konstant på farten. Sa aldri nei. Fikk jeg en forespørsel om å holde et foredrag, var det alltid ja. Uansett hvor travelt jeg hadde det. Fikk jeg en forespørsel om å sitte i et styre, gjøre et intervju eller delta i en jury – alltid ja. Jeg fikk alltid skviset inn litt mer, og jobbet heller noen timer utover natten om det måtte til. Jeg brant lyset i begge ender. Merkelig nok var jeg ikke sliten.
Etter 7 år hadde jeg likevel vett nok til å gi meg før jeg slet ut turboen. Jeg flyttet til sør-Frankrike og sakket på farten. Først når farten reduseres får du tid til å kjenne etter. Hva er viktig? Jeg gikk gjennom noen krevende øvelser på egenhånd, og famlet lenge. Jeg prøvde å kjenne på lykke. Barna var en åpenbar glede. Etterlengtet og ønsket som de var. Hva mer? Er lykke et bevegelig mål? Lenge var det nettopp det. Nådde jeg ett mål, satte jeg meg nye. I dag lever jeg livet annerledes. For meg er sanselighet å kunne glede seg over de små tingene. Som å rusle de få metrene opp til hønsehuset, slippe ut den morsomme kakle-gjengen og se hvilken glede de har av å jordbade og spise grønt gress. Deretter å rusle tilbake til kjøkkenet med syv varme egg. Med hånden på hjertet; jeg er blitt gammel nok til å føle en oppriktig glede over dette. Slike stunder hadde jeg ikke like ofte da jeg var yngre.
De siste årene har sosiale medier sneket seg inn i livene våre som en stor tidstyv. Undersøkelser viser at vi bruker stadig mer tid på Facebook. Ta noen enkle grep. I den første Facebook-tiden la vi til både nære venner og mer perifere bekjentskaper. Gjennomsnittlig antall FB-venner har steget fra 130 venner i 2008 til 338 i dag. Selv har jeg ca 1300. Facebook er i ferd med å vokse ut av proporsjoner. Mange av mine beste venner druknet i mengden, og ble ikke synlig på min nyhetsstrøm. I dag leser jeg kun Facebook-oppdateringer fra venner jeg har en relasjon til og hvor vi har et gjensidig engasjement. Alle andre er satt i modus “ikke følg”. Dermed våkner jeg til en nyhetsstrøm som er både nær og interessant. Livet på Facebook ble et helt annet etter denne oppryddingen. Mindre av alt, men bedre for meg.
Hva med materielle ting? Vi rydder, gir bort til loppemarkeder og kaster. Vi gjør oss klare for siste halvdel av livet. Den første halvdelen går stort sett med til å bygge rede, investere og gjøre bomkjøp. Fordelen med å ha passert 40 er at kjøpegalloppen avtar. Vi beholder kvaliteten, kjøper mindre og alt overflødig blir gitt bort. Jo mindre vi eier, jo enklere liv. Vi har fortsatt en lang vei å gå på det området, men vi er absolutt på rett veg.
Mindre av alt. Det er og blir det gode liv. Det er en herlig følelse. Jeg gleder meg allerede til kaffekoppen og ferske gårdsegg til frokost.
19 kommentarer
Hei, takk for gode refleksjoner i et flott innlegg. Ett litt filosofisk spørsmål; hva tror du gjør at det tar et halvt liv å oppdage hva som gir det gode liv? Eller tenker du at det bare er andre ting i dag som gir glede, enn i yngre år?
Hei Øyvind! Takk for hyggelig tilbakemelding 🙂 Akkurat det har jeg fundert mye på selv også. Jeg tror det er en naturlig utvikling – hvor alder og livserfaring hjelper oss til å se livet med litt andre øyne. Noen ganger skjer det ting i livet – livskriser – som setter livet og betydningen av hva vi faktisk har – i et litt annet perspektiv. En skilsmisse, dødsfall eller sykdom. Du skjønner at livet må tas vare på – her og nå. Jeg ser de små tingene lettere i dag. Det har kommet gradvis de siste årene. Jeg tar ikke noe for gitt lenger, slik jeg ofte gjorde i 20-årene.
Med vennlig hilsen
Bente
Godt skrevet, Bente. Her var det litt å filosofere over…
Hyggelig at du leser, Ove 🙂
Håper så mange som mulig leser dette. Det er SÅ godt å lese.
Hei Elisabeth, takk for veldig hyggelig tilbakemelding. Den satte jeg stor pris på 🙂
Bente
Hei Bente!
Veldig flott skrevet, jeg tar dette med meg videre:)
Hilsen Berit
Hei, husker du hvor du fant den knappen der man kan administrere hvem man vil ha i feeden på facebook?
Hei – når du leser feeden din på Facebook – plasser markøren oppe til høyre for innlegget. Da vil du få opp en liten «v» hvor et av alternativene er «ikke følg ..». Kryss av for denne – da vil personen du ikke ønsker å følge være borte fra din nyhetsstrøm.
Hm, får opp activity log, create a page etc når jeg trykker på den lille pilen. Men ingen ikke følg.
Forsøk en gang til «Ellens Oase». En liten feilmelding fra WordPress … Men den skal virke. Bloggen får nye følgere hver eneste dag 🙂
Hei!
Jeg tenkter at årsaken til at du nå kan leve det gode liv, – flytte til Sør-Frankrike og sakke farten, plukke gårdsegg og drikke kaffe på sengen, – er nettopp at du tidligere sa ja til alle forespørsler, og bygget deg en karriere som du nå kan høste av.
Mellom maximum og minimum, – finner vi optimum 😉 Mye av det som er bra, blir ikke nødvendigvis bedre 😉
Er enig i mye av det du skriver her, men det kommer litt an på hvor i livet du er her Bente. Fin artikkel å se til innimellom alle øktene. Kommer tilbake med noen betraktninger på det du skriver litt senere
Helt klart, Bård! Det er godt å bli eldre. Mindre stress. Mer fornøyd. Viktigst av at er en god helse 🙂
Enig i det, en god porsjon visdom og innsikt hjelper litt på også!
Aaaah, så god lesning – og dette kan jeg rett og slett skrive under på, ta to streker under og rope halleluja til! Akkurat denne erfaringen har jeg selv havnet på – selv om jeg ikke har bikket 40 år riktig enda 😉 De små gleder, hverdagen, de gode smilene, de varme kaffekoppene, det gode været – det sakte, det positive, det glade, det er det som gir lykkefølelse for meg og det er det jeg streber etter å ha stadig mer av. Deler innlegget ditt, Bente, for dette håper jeg mange leser 🙂 God mandagskveld!
Så hyggelig å høre, Astrid 🙂 og takk for at du deler!
Imponerende med alt du har fått til i din profesjonelle karriere så langt. Og ikke minst tankevekkende å lese om dine valg og prioriteringer etter fylte 40.
Vil ellers gi honnør for en god blogg, og mange gode og spennende digitale temaer.
Så flott innlegg. Jeg kjente meg igjen i det du skrev selv om jeg ikke «hadde tenkt tankene selv enda». Nå skal jeg gå inn i fremtiden med enda klarere prioriteringer. 🙂