Denne uken favorittmarkerte jeg denne tweeten; Uber, verdens største taxi selskap eier ingen biler, Facebook, verdens mest populære medieselskap produserer ikke eget innhold, Alibaba, verdens mest verdifulle retailer har ikke varelager og Airbnb, verdens største tilbyder av overnatting eier ingen bygg. I løpet av få år har disse disruptive selskapene vokst til å bli globale giganter.
For ti år siden var det ingen som regnet Facebook som en farlig utfordrer til norsk mediebransje. Selskapet ble etablert i 2004 og eier også de sosiale nettverkene Instagram og WhatsApp. I dag er Mark Zuckerbergs geniale idé verdsatt til mer enn 220 milliarder dollar.
The Wall Street Journal og Dow Jones VentureSource følger venture-støttede private selskaper verdsatt til 1 milliard dollar eller mer. Siden The Billion StartUp Club ble startet i januar 2014 har det skjedd stor verdiutvikling blant selskapene på listen.
LES MER: The billion Dollar Startup Club
Ubers siste verdivurdering fra desember 2014 priser selskapet til 41,2 milliarder dollar. De utfordrer taxi-næringen uten å eie en eneste bil. Airbnb eier tilsvarende ingen hoteller, men vokser raskest av alle overnattingstilbydere. Denne måneden nådde de en markedsverdi på 10 milliarder dollar. Øverst på listen hos The billion Dollar Startup Club ligger kinesiske elektronikkselskapet Xiaomi. De er en av Kinas største produsenter, utviklere og forhandlere blant annet smarttelefoner og mobile applikasjoner. Siste verdivurdering i venturekapital markedet ble gjort i desember 2014 og satt til 46 milliarder dollar. Hold deg fast; selskapet ble etablert så sent som i 2010. Hvordan er det mulig å bygge så store verdier i løpet av 4-5 år? I 2014 talte The billion Dollar Startup Club 42 selskaper under 10 milliarder dollar i markedsverdi. Det siste året har flere selskaper passert 10 milliarder dollar grensen, mens Uber og Xiaomi begge har passert 40 milliarder dollar de siste månedene.
Kinesiske Alibaba Group står for 80 prosent av all netthandel i Kina og suste inn på New York Børsen i september I fjor. Da knuste de Facebook med en børsverdi på astronomiske 243 milliarder dollar. Det ble den største børsnoteringen i amerikansk historie. Det er unektelig mange amerikanske og kinesiske selskaper på listen over startups som oppnår verdivurderinger over 10 milliarder dollar.
Hva er det som skaper slike enorme suksesser?
Det er lenge siden utsagn som every business is digital vakte oppsikt og motforestillinger. I dag er det en erkjennelse hos de fleste. Digitale transformasjoner har radert vekk både bransjer og produkter.
Digitalisering og økende grad av innovasjon har tvunget frem raske omstillinger – også kalt den tredje industrielle revolusjonen. Mange selskaper etableres som digitale virksomheter. Distribusjon over nettet og digital markedføring er koder som må knekkes for å oppleve online suksess. Mye handler om å nå frem til de riktige kundene, skape en eksepsjonell kundeopplevelse online, ha en god og tilgjengelig support, skaffe til veie best mulig innsikt om hva som bidrar til høy konverteringsfrekvens, analysere all kundeadferd inne på nettstedet og beherske alle former for digital markedsføring. Har du ikke hørt om programmert annonsering er tiden nå inne for å sjekke ut den raskest voksende markedsføringen på nett. Halvparten av all digital markedsføring i USA er programmert annonsering. Konkurrererer du internasjonalt er det ingen grunn til å vente.
LES OGSÅ: HVA SKAL TIL FOR Å BLI EN DISRUPTIV ENTREPRENØR?
Gründere bak selskaper som Uber og Airbnb ser et marked som forandrer seg. Vi lever i en tid hvor ledelse, teknologi og innovasjon er uløselig knyttet sammen. Mange startups innoverer både før, under og etter at de når sitt marked. Det gir et stort mulighetsrom for alle med gode idéer. Disruptive selskaper leter etter bransjer som er preget av ineffektivitet. Kapitalismen destruerer det etablerte når ny teknolgi bringer bedre tjenester og produkter til markedet. Jeg har tidligere skrevet om produkter som har blitt helt borte som følge av Internett. Det er nok å nevne telefaks, CD-rom, VHS-kassetter, filmruller og leksikon. Alle disse har blitt erstattet med bedre digitale produkter. De tilhører nettets første generasjon av produkter som måtte bøte med livet. Bokhandlerne, mediehusene, aksjemeglerne, reisebyråene, spillbransjen, fotobransjen, musikkbransjen, filmbransjen og reklamebransjen har alle gjennomgått store digitale transformasjoner. Internett har endret disse bransjene nesten over natten. Vi har fått amazon.com, nye sosiale mediekanaler, store nettbaserte hotell-booking aktører, Angry Birds og millioner av andre mobil-spill. Apple er bare én av flere sterke innovatører som har endret fotobransjen, musikkbransjen og spillbransjen og som stadig trer inn i nye bransjer. I 2020 kommer Apple med sin første bil.
Bankene står midt oppe i en digital transformasjon. Mange merkevarer tilbyr allerede bank tjenester, lojalitetskort med kreditt og mange nye aktører lanserer nå mobile betalingsløsninger. Apple Pay har mer enn 800 millioner kredittkortkunder registrert. Bankene utfordres av store merkevarer med høy tillit. Når de fysiske bank-filialene blir borte vil utfordringen i økende grad være å kommunisere personlig med kundene i den digitale verden. Konkurransen er betydelig skjerpet. Hotellene har lenge vært utfordret av store nettaktører som booking.com og hotels.com. LinkedIn utfordrer rekrutteringsbransjen og de tradisjonelle reklamekategoriene svekkes til fordel for digitale kanaler. Papiravisene taper terreng for digitale nyhetstjenester. Tesla og Google utfordrer den tradisjonelle bilindustrien og lineær TV møter konkurranse fra online TV-kanaler som vokser i et forrykende tempo. Netflix er bare en av mange nye tilbydere. De har spådd at vi har 48 millioner online TV-kanaler innen 2025.
Hvilke bransjer står for tur?
Utdanningssystemet står foran en stor digital transformasjon. Pensum vil bli annerledes, litteraturen vil endres fra fysiske lærebøker til digitale artikler. Undervisning, arbeid og eksamen vil i enda større grad foregå digitalt med online læreressurser. Det fysiske klasserommet blir ikke like viktig når undervisningen kan følges digitalt – som på online TV – til en tid som passer deg aller best. Helsesektoren og eldreomsorgen reformeres av omsorgsteknologi. Slik kan vi fortsette. Det er ingen bransjer som ikke er eller vil bli berørt av digitaliseringen.
Viktige teknologier som big data, mobil og cloud legger grunnlag for nye virksomheter. Disruptive startups tar sterke posisjoner. De forbedrer våre kundeopplevelser, de analyserer og reduserer kostnader for levering av produkter og tjenester. John Sculley skriver i sin nye bok Moonshot at det kan gå raskere å lykkes online i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder.
Det har aldri vært mer spennende å være gründer. De skinnende start-up perlene er de disruptive utfordrerne. Derfor er innovasjon et begrep som bør diskuteres. I Norge belønnes altfor ofte start-ups som ikke utfordrer det etablerte. Nå står vi med begge bena godt plantet i en digital transformasjon. Innovatørene utfordrer det etablerte. I det nye digitale landskapet er det mange innovative perler å finne. Og noen råtne epler. Slik vil det alltid være.
Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot Global AS, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.
