Norge har tvunget gjennom en lov som sier at minst 40 prosent av medlemmene i ASA-styrer skal være kvinner. Det gir en falsk likestilling blant kjønnene. Den eneste makten i næringslivet er eierskap. Det er på generalforsamlingene den virkelige makten sitter. Dagens Næringsliv har en interessant artikkel på førstesiden i dag. “Gutter får fond, jenter får bunad i konfirmasjonsgave”. De kunne like gjerne ha skrevet dåp. Forskjellene starter nemlig så tidlig. Gutter og jenter får ikke de samme gavene. Heller ikke til jul. Bunad er pent, men det fremmer ikke kvinnelig eierskap i norsk næringsliv. Det gjør aksjer og fondsandeler som kan stige pent i verdi. Slik skapes økonomiske ulikheter tidlig i livet. Det er en sørgelig sannhet.
Jeg har ofte etterlyst kvinnelige investorer som tar finansielle posisjoner i start-ups. Likestilte Norge er kommet langt på veldig mange områder. Vi har kvinner i de fleste ledende posisjoner. Kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister, kvinnelige partiledere, kvinnelig NHO-sjef og kvinnelig LO-sjef. Norge er i verdensklasse når det gjelder kvinner i ledende posisjoner, men næringslivet er fortsatt dominert av menn på eiersiden. Det er bare en liten andel kvinnelige investorer i børsnoterte selskaper og toneangivende start-ups.
Kvinnene står langt bak menn når det gjelder å ta eierskap, utvikle seg som eiere og reinvestere overskuddskapital i nye virksomheter. Alle som sitter i ASA-styrer vet at makt og eierskap henger nøye sammen enten man representerer egne aksjer eller utøver eierskap på vegne av andre aksjonærer. Kvinner som skal fylle kjønnskvoten i ASA-styrer har mindre innflytelse enn menn når de velges som uavhengige styremedlemmer. Menn som representerer egne aksjer har sterkere innflytelse – ikke bare på generalforsamlinger – men også i styrerommet. Slik er det bare.
Menn har fortsatt et økonomisk overtak i Norge. En statistikk fra Nordnet tidligere i år viser at det er en stor overvekt av mannlige investorer, ikke minst blant de private investorene hos Nordnet i Norge. Bare 14 prosent av investorene er kvinner. Tallene er marginalt bedre i Danmark (18 prosent), mens det i Sverige og Finland er henholdsvis 32 prosent og 26 prosent kvinner. Tiltross for den høye likestillingsprofilen i Norge er investeringer i aksjemarkedet fortsatt noe menn gjør.
Mange menn starter som gründere og selger hele eller deler av virksomheten etter noen år. Menn har lettere for å utvikle selskaper og ta en exit når sjansen byr seg. Mange kvinnelige gründere har ikke samme strategi, og frigjør dermed ikke kapital på samme måte. Er du på jakt etter investorer til en spennende start-up er private kvinnelige investorer vanskelig å finne. Betyr det at kvinner ikke har investeringskapital eller ønsker de ikke å ta den risikoen som er knyttet til start-ups? Vegrer kvinner seg for å ta samme risiko som menn? Finanspressen er full av historier om menn som har tjent seg styrtrike på aksjeinvesteringer. Vi leser sjelden om kvinner som har startet med to tomme hender og skapt sin egen formue. I aksjemarkedet blir man ikke rik uten å ta risiko. Økonomisk makt skaper store forskjeller mellom kjønn. Kvinner har fått statlig hjelp til å komme inn i ASA-styrene. Ingen andre enn kvinnene selv kan ta en større og mer aktiv rolle som investorer og på sikt bidra til at den økonomiske makten blir jevnere fordelt mellom kvinner og menn.
Jeg liker å jobbe for aksjer. Jeg trigges av å være medeier i de virksomhetene jeg jobber for. De gangene jeg tar risiko øker mitt engasjement, og det gir en ekstra motivasjon i forhold til å lykkes. Det er ofte en spennende fase å vurdere risiko når man går inn som aksjonær, forhandle om best mulig inngang og deretter gå ut på best mulig tidspunkt. I den delen av næringslivet som jeg kjenner best, har investerings- og exit strategi vært mannens domene. Det er fortsatt slik i 2015.
De fleste seriegründere jeg kjenner er menn. De er rutinerte oppstartere, de tar exit i løpet av en bestemt periode og jakter videre på nye idéer eller nye selskaper hvor de kan ta en sentral posisjon. Selv om ikke alle engasjementer og investeringer ender med store gevinster, klarer de gode investorene å bygge opp stadig større investeringskapital. Det er på denne arenaen jeg etterlyser flere kvinner. Ønsker vi å oppnå reell likestilling i Norge er kvinnene nødt til å ta en tydeligere posisjon som profesjonelle investorer. Denne skjevheten kan ikke reguleres med statlige lover.
Som IT-gründer forsøker jeg å rekapitulere investeringsfasene rundt mine egne selskaper. Jeg husker ingen kvinnelige private investorer. Heller ikke i nyere tid – gjennom Dot Global AS og Cloudnames AS – har jeg møtt kvinnelige investorer som vurderer å gå inn med betydelig kapital i en oppstartsfase. Kun menn. Er IT spesielt mannsdominert? Jeg tror ikke det.
Vi kan håpe at de kvinner som lykkes som gründere gjør som sine mannlige kollegaer; å pløye gevinst tilbake i nye investeringer. For mange kan gründer-rollen gi status som serie-gründere. Mange serie-gründere utvikler seg til investorer. Kanskje ligger kvinnene en generasjon bak mennene? Jeg synes vi skal ha fokus på kvinner og eierskap. Det er der den relle likestillingen ligger. Den ligger dessverre ikke i en pen bunad.
Bente Sollid Storehaug: Adm. direktør i ESV Dinamo AS, som jobber med performance og datadrevet markedsføring. Norges eneste byrå som benytter algoritmer for å kartlegge de ulike mediekanalenes reelle innflytelse før konvertering. Serie-gründer. Styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA og Cxense ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har over 1000 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.
