Det vanskeligste med å være gründer er å finne rett timing. Alle kan i praksis starte opp en ny virksomhet, men tidspunktet du velger å gjøre det, kan ha stor betydning for om du opplever suksess eller ikke. Det kan være noe å tenke på for gründere som tror at finansiering er det viktigste for å lykkes.
Hver eneste gang jeg er med på en ny oppstart, investerer penger i andres ideer eller går all in som leder for en ny start-up, vurderer jeg om timingen er god. Riktig timing kan være vanskelig å vurdere. Ikke for tidlig, markedet må være der, men heller ikke så sent at du møter konkurranse fra en skog av andre utfordrere som har tenkt nøyaktig samme tanke. Da er du ikke en first mover med timing som konkurransefordel. Det kan allerede være for sent.
Jeg var der i 1993. World Wide Web var etablert, men vi ventet fortsatt på en nettleser. Min første introduksjon til nettet var magisk, og selv om jeg ikke skjønte hele rekkevidden av det jeg så, var jeg overbevist om at nettet ville forandre kommunikasjonen totalt. Digital Hverdag ble etablert i 1993. I min hjemby Molde. Timingen kunne ikke ha vært bedre. Ikke for tidlig, akkurat tidsnok til å bli en first mover med betalingsvillige kunder i et voksende marked. Vi fikk en eventyrlig vekst, vanvittig markedsverdi og ble notert på børsen i Stockholm våren 1999.
Hva skaper en gründer-suksess?
Da Cell Network fusjonerte med Mandator AB vinteren 2000 valgte jeg å stoppe opp og tenke nøye gjennom veien videre. Det første som slo meg; dette opplever jeg neppe én gang til. For hva var det som skapte suksessen? Vi oppdaget det kommersielle nettet før mange andre. Vi bygde opp et dyktig team som hadde alle forutsetninger til å møte behovene i markedet. Vi hadde en genial idé. Nettet var jo i utgangspunktet bare en infrastruktur. Infrastrukturer har ingen egenverdi, proklamerte jeg under første samlingen av RiksNett i Oslo. For at nettet skal bli viktig må det skapes godt innhold. Innhold og tjenester skulle være Digital Hverdags oppgave. I salen satt representanter fra et 40-talls noder som sto klare til å bygge ut distribusjon av nettet. Det var som musikk i ørene til A-pressen, som nettopp hadde blitt største aksjonær i selskapet. Året var 1995. Digital Hverdag ble med på et lite sidespor denne høsten. Vi investerte i RiksNett. Timingen for dette selskapet var like god som for Digital Hverdag. Det tok ikke lang tid før RiksNett hadde bygget opp en landsdekkende distribusjon med lokale noder. Det kan høres forhistorisk ut nå, men lokale noder var en forutsetning i en tid hvor det fortsatt var lokale teletakster etter klokken 17. Ved å ringe opp en lokal node – som f. eks. vårt selskap Moldenett AS – surfet du nettet mye rimeligere enn om alternativet var en node plassert i Oslo. Digital Hverdags investering ble en god investering da selskapet etter kort tid ble kjøpt opp av Telia. (Artikkelen fortsetter under bildet).
Digital Hverdag hadde perfekt timing, og tok raskt en posisjon som ledende på web-utvikling i Norge. Med på eiersiden var også A-presse konsernet (Trond Indrebø Hovland) og Jan Storehaug (Riksnett).
Det kommersielle Internett var et gigantisk stort skift, og markerer i dag starten på den tredje industrielle revolusjonen. Et større teknologiskift og tilsvarende mulighetsrom vil jeg neppe oppleve i min tid. Nettet skapte en ny virtuell verden. Første mann til tomtene fikk de beste posisjonene. Slik er det fortsatt. Siden 90-tallet har nettet vært en kontinuerlig evolusjon. Mulighetsrommet er fortsatt enormt. Dagens suksessrike start-ups kjennetegnes av innovasjon, digitalisering og globalisering. Større mulighetsrom kan vi ikke få. På 90-tallet var internasjonalisering gjerne en ti år lang reise. I dag er internasjonalisering en del av planen fra første dag. Derfor har verden også sett disruptive selskaper som Facebook, Google, Alibaba, Uber, Netflix og Airbnb vokste fra intet og frem til sterke globale posisjoner bare i løpet av få år. De snur opp ned på forretningsmodeller, de styrker sin digitale konkurransekraft ved hele tiden å utfordre eksisterende bransjer. Apple og Google er i ferd med å bli bilprodusenter. Fremtidens biler blir high tech devices på fire hjul. Utviklingen drives ikke lenger av de tradisjonelle bilprodusentene, men sterke teknologiselskaper som Apple, Google, Samsung, Intel og nykommeren Tesla.
Mulighetene har aldri vært bedre enn akkurat nå
Jeg pleier å si til unge gründere; tiden for å starte opp egen virksomhet har aldri vært bedre enn nå. Tenk hvilke muligheter dere har; store megatrender har gitt nett-markedet en eksplosiv vekst. Smarttelefonen har blitt en super-computer som gir et sterkt online marked, kommunikasjonen personifiseres, sosiale medier gir en enorm forbrukermakt, nettskyen leverer deg alt du trenger for å starte opp kostnadseffektivt og smart, du kan kjøpe eller utnytte egne data og det kommer helt nye forretningsmuligheter når IP v6 (nye adresseprotokoller) gjør det mulig å koble hver eneste gjenstand rundt oss til Internett. Det er ikke lenge til. Internet of things blir en ny fase i Internett-revolusjon. Den vil åpne en verden full av nye forretningsmuligheter og verdiskapning for eksisterende virksomheter. (Artikkelen fortsetter under bildet).
Glem pengene mens du gründer, har alltid vært mitt råd til unge gründere. Her fremføres samme budskap til unge gründere under et McKinsey Venture Cup arrangement i Bergen høsten 2000.
Hvorfor lykkes enkelte gründere gang på gang?
Hva kjennetegner suksessfulle start-ups? Finnes det en rød tråd? Om jeg tar Digital Hverdag – som er min tyngste start-up erfaring – og sammenligner disse med Bill Gross – som har startet opp mange selskaper og drevet inkubator-virksomhet for enda flere – så har jeg ganske så sammenfallende erfaringer i forhold til hva som er viktig for å lykkes.
1. Timing er en uslåelig faktor
Timing trumfer så til de grader finansiering, og jeg tror denne teften er hovedårsaken til at serie-gründere kan lykkes gang på gang. Det krever at du forstår utviklingen rundt deg. Du skal ikke være for tidlig ute. Suksess betinger at det finnes et marked som er villig til å betale for de produktene eller de tjenestene du har planer om å tilby. Alt annet ender med fiasko. Mange gründere mener kapital er en forutsetning. Ja, det kan ofte være en forutsetning for innovasjon over lengre tid, men riktig timing er viktigere. I dag er veien til markedet nødt til å være kort. Tempoet har økt betraktelig.
2. Finn de rette menneskene
Med en god timing, er du nødt til å bygge selskapet sammen med mennesker som har det samme digitale mindset som deg selv. Det kan gjerne være komplementær kunnskap, men dere må utvise den samme grunnleggende troen på hva selskapet skal være og bli. Ingen bygger en suksess alene. Finn de rette menneskene og sørg for at dere blir et team med samme grad av idealisme, pågangsmot og kunnskap til å realisere mulighetene. Vær likeverdige partnere.
3. Ideen må ha et marked
Teknologiskiftene åpner alltid for nye muligheter. Hva skal være din idé? Da Internett fikk nettleseren i 1995 var mulighetsrommet enormt. Digital Hverdags forretningsmodell var å hjelpe andre ut på nettet med godt innhold. Det var et sterkt voksende marked. RiksNett ville bygge ut infrastrukturen for Internett-tilgang i Norge. Det var også et sterkt voksende marked. Begge disse ideene var gode. De var lønnsomme og de skapte enorme aksjonærverdier.
4. Kan ideen settes inn i en forretningsmodell?
Begge selskapene hadde en tydelig forretningsmodell og vi var tro mot den i utviklingen av selskapet. Gjør et godt forarbeid, innover gjerne underveis, men gode forretningsmodeller som er fundert på stor etterspørsel i et voksende og modent marked er en sikker vei mot suksess. Ide og timing må kunne bestå øvelsen som heter å sette opp en god forretningsmodell.
5. Finansiering er underordnet timing og idé
Så hva med finansiering? For å komme i gang med Digital Hverdag hadde vi et investeringsbehov på omtrentlig 500.000 kroner. Vi søkte Innovasjon Norge om 200.000, men fikk avslag. Denne historien har jeg blogget om tidligere, men vi lot oss heldigvis ikke stoppe av et avslag og et råd fra saksbehandleren om å velge mellom teknologi og kommunikasjon. Nettet er jo nettopp en hybrid mellom kommunikasjon, handel og teknologi. Lytt aldri til rådgivere som ikke har tatt steget inn i den samme verden som deg selv. Vi fikk låne de 200.000 kronene av banksjef Dag Bjørneset i KredittBanken. De ble også raskt tilbakebetalt. De neste syv årene lånte vi ikke én krone, det norske selskapet hentet heller ikke penger gjennom emisjoner. Vi var lønnsomme nesten fra første dag. Kapital er nødvendig for mange start-ups, men jeg har alltid lykkes best med de start-ups der kapital var vært den minst viktige faktoren for suksess.
Her kan dere se Bill Cross sin TED-video The singel biggest reason why startups succeed
Bente Sollid Storehaug: Adm. direktør i ESV Dinamo AS. Jobber med performance marketing og multikanal attribusjon (måling av effekt på tvers av digitale kanaler). Serie-gründer. Styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry samt hostingselskapet Cloudnames. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA, Cxense ASA, Europris ASA, EnerWe AS og Eika-Gruppen. Bente er også en av 15 medlemmer i kulturminister Thorhild Widvey og næringsminister Monica Mælands nye næringspolitiske råd. Etablerte Digital Hverdag i 1993 som i dag er børsnotert under navnet Bouvet ASA på Oslo Børs. Selskapet har over 1000 ansatte og omsetter for over NOK 1,1 milliard. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.
