Det flaueste i min ungdomstid var når norsklæreren leste opp stilene mine for resten av klassen. Sjenansen måtte jeg raskt legge av meg. Året etter videregående ble jeg ansatt som redaktør i lokalavisen. Like brått skulle jeg skrive avisens ledere på nynorsk og mene noe fornuftig hver eneste uke. Det ble en brutal tilvenning i en alder av 19 år. I dag er tenåringenes medieverden ganske så annerledes. Mange tenåringer skaper tidlig en publisistisk karriere gjennom sosiale medier og blogger. Sjenanse har ingen plass i kampen om klikkene.
Min sønn på fem år har begynt å interessere seg for min barndom. Han synes synd på meg som vokste opp uten en iPad. Han spør stadig vekk om jeg hadde dét og dét da jeg var liten. Spørsmålene hans får meg til å tenke over hvor mye som har endret seg bare i løpet av noen få tiår. Enda mer skal forandre seg i årene som kommer. Hvordan tenker dagens barn? Hvordan er deres digitale forståelse? Hvordan navigerer og tenker de i en stadig mer teknologisk hverdag? Noe ser vi, noe kan vi spørre om, men du verden så gøy det hadde vært å bytte roller én eneste dag.
Verden har helt klart blitt mer selvpublisistisk. I en moderne medieverden kan hver og én skape innhold og engasjement innenfor sine interesseområder. Selv tenåringer kan bli trendskapere og få en enorm innflytelse overfor andre jevnaldringer. Har du en god finger på tastaturet kan du også sørge for å sette agenda innenfor spesielle områder og bygge merkevare og omdømme. Som ungdomspolitiker kan du starte din karriere ved å holde mikrofonen selv. Så hvorfor blogger ikke flere etablerte ledere og virksomheter?
Kanskje er det en belastning å være publisist? Det krever mye arbeid både i forkant og etterkant. Jeg syntes det var tøft å få opplest mine diktanalyser foran resten av klassen. Ikke alle er komfortable med å mene noe i offentligheten eller dele meninger i sosiale mediekanaler, selv om det er en kostnadseffektiv form for kommunikasjon. Du skal vite hva du gjør. Uansett alder. Kanskje er det heller ikke så lett som man tilsynelatende kan få inntrykk av.
Jeg liker ledere – i alle aldre – som er synlige og som tør å mene noe. Jeg skulle gjerne ha lest mer om hva norske toppledere mener, hvilke betraktninger de har og hvordan de tenker i forhold til utfordringer og trender i samfunnet. Å basere hele sin kommunikasjon på tradisjonelle medier kan være en risikosport. Da overlater man i stor grad merkevare- og omdømmebyggingen til andre. Hvorfor ikke ta sterkere kontroll selv?
Jeg vet at det er delte meninger om ledere som byr på seg selv. Jeg har deltatt i utallige diskusjoner om synlighet i sosiale medier gavner en virksomhet eller ikke. Det eneste sikre er at nye forretningsmodeller og dagens verdigrunnlag knyttes sterkere opp mot åpenhet, raushet og deling av kunnskap. En ny generasjon ledere vil beherske sosiale medier med større selvfølgelighet enn meg og min foreldregenerasjon. Vi fases ut. Inn kommer en ny og sterk digital generasjon som har vokst opp med sosiale medier, digitale nyheter, mobile betalinger og digitale underholdningstjenester. De starter ikke sine lederjobber med å kommunisere gjennom tradisjonelle medier. De vil benytte helt andre kanaler til å bygge omdømme, posisjon og merkevare.
Jeg ser ofte på familiens barn og tenker; hva rører seg inne i hodene deres? De spiller sammen i MindCraft fra hver sin iPad. 5-åringen deltar med den største selvfølgelighet. 12-åringen åpner en blokk og endrer på kodene til spillet. Jeg tenker; hvem har lært deg dette? Svaret er at han lærer seg selv. Ved siden av iMacen står iPadden med youtube-videoen som forklarer ham hvordan han endrer på kodene. Hvor selvfølgelig og opplagt er ikke dette i hans hode? Jeg føler meg akterutseilt når jeg studerer barnas digitale ferdigheter. Jeg har ingen mulighet til å følge min 5 år gamle sønn i hans vandring gjennom MindCraft verdenen. Jeg var god til å bygge lego i min barndom. Aleksanders verden inkluderer i tillegg til lego-klossene også en digital lego-MindCraft-verden. Brio er ikke gått av moten, men han vokser opp med denne ekstra dimensjonen. Lekebutikken på Hvaler er et like stort skattkammer for ham, som Bjarne Østvik i Storgata i Molde var for meg. Bading, båtliv og sykling i Bølingshavn er også like gøy som i min barndom. Jeg har likevel en sterk mistanke om at denne nye dimensjonen blir uhyre viktig for hans fungering senere i livet.
Det er denne generasjonen som om noen år skal velge retning i livet, de skal studere og mange vil ende opp som ledere av små og store virksomheter. Vi står midt oppe i den tredje industrielle revolusjon. Det meste rundt oss endrer seg i en voldsom fart. Den første bransjen jeg fikk jobb i, mediebransjen, er ikke til å kjenne igjen. Min nåværende bransje, kommunikasjonsbransjen, opplever også et teknologisk ragnarokk. Ingenting vil bli som det engang var. Jeg tenker ofte på det, mine barn gjør det ikke. De går inn i fremtiden og tar digitaliseringen som den største selvfølgelighet.
Barna setter samfunnsutviklingen i perspektiv. De tenker annerledes enn meg. Jeg skulle ønske de kunne blogge om hvordan de tenker, oppfatter og ser på digitaliseringen. Det er denne generasjonen som er viktig å forstå. Det er disse vi planlegger for, enten vi sitter rundt styrebordet i mediebransjen, banken eller i varehandelen.
Bente Sollid Storehaug: Adm. direktør i ESV Dinamo AS. Jobber med performance marketing og multikanal attribusjon (måling av effekt på tvers av digitale kanaler). Serie-gründer. Styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry samt hostingselskapet Cloudnames. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA, Cxense ASA, Europris ASA, EnerWe AS og Eika-Gruppen. Bente er også medlem av kulturminister Thorhild Widvey og næringsminister Monica Mælands nye næringspolitiske råd. Etablerte Digital Hverdag i 1993 som i dag er børsnotert under navnet Bouvet ASA på Oslo Børs. Selskapet har over 1000 ansatte og omsetter for over NOK 1,1 milliard. Bente er tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.
