Fremtidsfilmen som spådde riktig om 7 store teknologier

0

Husker du filmen Tilbake til fremtiden II hvor Marty og Doc reiser frem til 21. oktober 2015? Vel, det er i dag. Sammen med Adobes nordiske sjef Jes Schyum kan vi gjøre opp følgende status på spådommene; Filmen traff blink på syv store teknologier, men bommet overraskende på én av dem.

Tiden har flydd og den teknologiske utviklingen har akselerert. Da filmen hadde premiere for 26 år siden ga den oss et innblikk i hvordan folk ville leve i fremtiden og hvordan teknologiene kom til å utvikle seg. Marty og Doc reiste frem til 21. oktober 2015. Jes Schyum mener det er interessant å se hvordan en 26 år gammel film treffer blink på så mange områder. Filmen viser droner og personalisert kommunikasjon som noe positivt, mens mange av oss er ambivalente og opplever dette som en potensiell trussel i dag. Schyum er imponert over hvor godt filmen har truffet blink, men mener det blir komisk når filmen spår at vi fortsatt er brukere av faks og ikke tar hensyn til digitalisering av dokumenter.

7 store teknologier hvor filmen treffer blink

1. Internet of Things

I scenen hvor Marty og Doc Brown nettopp har landet i 2015 – i en Delorean smartbil – ser Doc på klokka etter at Marty har påpekt at det regner. Vent fem sekunder, sier han, hvorpå regnet stopper. Teamet bak filmen har altså både forutsatt online værmeldinger i sanntid og smartklokker lenge før Apple selv tenkte på teknologien.

2. Videokonferanser

I filmen ser vi Marty snakke med sin tidligere studiekamerat og arbeidskollega Needles via videokonferanse på en flatskjerm smart-TV. I dag er Skype en av de største videokonferanse-appene og har nesten 35 millioner fans på Facebook og Twitter. Også TV-apparatet som i filmen brukes til videokonferansen er fremtidsrettet, og selskaper som f.eks. Sony og Samsung tilbyr i dag lignende og populære 4K flatskjerm-TV.

3. Mobil- og betalingsteknologi

I en scene i filmen kommer en eldre mann opp til Marty med en nettbrettlignende gjenstand og spør om han ville donere penger for å redde byens klokketårn. Her spår filmen en annen stor trend i 2015: mobile teknologier og betalinger. Hundrevis av millioner iPads har blitt solgt siden 2010 og med mobile betalingsmåter som f.eks. MobilePay, SnapCadh, Vipps og PayPal ville det i dag være enkelt å gi et bidrag til bevaring av klokketårnet.

4. Personalisering

I scenen med videokonferansen ber Marty arbeidskollega Needles om å donere penger, hvilket han kan gjøre med sitt fingeravtrykk. Skjermen viser deretter en masse informasjon om Needles, f.eks. hva slags mat han liker og ikke liker. Informasjon som dette blir i dag brukt til personlig tilpassing og markedsføring – som f.eks. Facebook som tilbyr annonsering basert på brukernes kjønn, alder, hva de liker, geografisk plassering og mye mer.

5. Virtuell virkelighet 

I filmen er det en scene hvor Marty og søsteren har på seg VR-briller, som de bruker til å svare på telefonen mens de ser på TV. Selv om VR-oppfinnelser fortsatt kanskje ikke har slått helt igjennom, er de på god vei. F.eks. annonserte PlayStation at de i 2016 vil lansere sin nye PlayStation VR, en VR-versjonen av den populære spillkonsollen.

6. Droner

I dag har bruken av droner skapt mye debatt, men i Tilbake til fremtiden er dronelignende teknologi hyppig brukt av nyhetsstasjoner. Spesielt innen shipping er det i dag mye snakk om droner og teknologiens fordeler, samt også i f.eks. rasutsatte områder.

7. Hoverboard

Når Marty blir jaget av filmens skurker tar han et rosa hoverboard (svevebrett) fra en liten jente for å komme seg unna. Hoverboard finnes faktisk i dag og blir produsert av Hendo. Rapperen Wiz Khalifa ble i august anholdt for å bruke et hoverboard (riktignok på hjul) på en flyplass, og i England er det forbudt å bruke det på fortau og offentlige veier. Selv om dette ikke er allemannseie enda, har en video på YouTube, hvor skateren Tony Hawk tester det, fått over 14 millioner likes.

8. Teknologien filmen ikke forutså; Ingen PDF til Marty

I forhold til hvor visjonær filmen var i sine teknologiske spådommer, bommet den overraskende på et svært enkelt punkt: papiret. I filmen ser man fortsatt fysiske dokumenter i store stabler blir spyttet ut av tunge faksmaskiner, og det mest avanserte er oppfinnelsen av såkalte støvavvisende papir. Dette er langt fra tilfelle i dag: PDF-filen ble lansert på 90-tallet sammen med berøringsskjermer, nettbrett og ulike skytjenester. Teknologien har gjort det fysiske dokumentet nesten overflødig. Jes Schyum forteller at det i løpet av de siste årene har blitt lest over 50 milliarder PDF-dokumenter i Adobe Acrobat på PCer, nettbrett og smarttelefoner.

About Author

CEO Digital Hverdag. Styreleder i Boostcom Gruppen og Hitch AS. Medlem av konsernstyrene i Hafslund E-CO, Europris ASA, Eika-Gruppen, Polaris Media ASA og Motor Gruppen. Medlem Aftenpostens Digitale Advisory Board. Medlem av kulturministeren og næringsministerens næringspolitiske råd (2015-2017). Var også medlem av Regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere NRKs fremtidige finansiering (2016). Etablerte Digital Hverdag i 1993, i dag børsnotert under navnet Bouvet ASA. Mentor for CEOs som leder teknologi-start-ups. Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Abelia kåret henne nylig til en av de fremste IT-kvinnene i Norge (2017) og bladet Kapital listet henne som en av Norges mektigste kvinner (2018). Finalist til prisen Women´s Board Award (2018). Gjennomfører Executive Board Programme i regi av INSEAD 2018-2019.

Leave A Reply