Hva er suksessfull for deg, spurte en journalist denne uken. Det er et stort spørsmål og nesten umulig å svare på. Lykke har så lett for å bli et bevegelig mål. Vi kan alltid ønske oss noe annet enn det vi har, men når alt og mye er på plass, er det hverdagslykken som blir stående som den aller største gleden i livet.
For meg handler livet om før og etter barna. Disse to livsfasene er så forskjellige at de ikke fortjener å bli sammenlignet. Livet er også før og etter Jan. Han tåler sammenligning. Vår felles hverdag handler om fem barn, en varm og klok rottweiler, en selvstendig pus, en trøtt skilpadde, tre chinchillaer som lever livet om natten, 13 høner og 16 klare egg som legges inn i rugemaskinen denne uken. Med en så stor familie er det bare én ting som virkelig teller; at alle er friske, at vi gleder oss til skole og jobb, at rottweileren får løst opp sin forstoppelse og at skilpadden våkner fra sin vinterdvale. Vi har et travelt år i vente. Vi er gründere i hvert vårt selskap og et nytt hus er under bygging på småbruket i Bølingshavn.
Det krever mot å vokse opp til den du egentlig er, sier et ordtak. Det tok meg halve livet å forstå det. Først etter fylte 40 justerte jeg tilværelsen. Livet er tilpasset meg og min familie, ikke alle andre rundt meg. Jeg er fornøyd med mindre. Det jeg allerede har, er det aller beste.
Helt siden Dagbladet hadde en enquete for mange år siden hvor de spurte kjente mennesker; Hva er sanselig for deg? har jeg grunnet på det samme spørsmålet. Hva ville jeg ha svart? Midt i de travle 20-årene hadde jeg ikke svaret. I dag kan jeg med større letthet si til meg selv; dette føles sanselig. Slik vil jeg ha det. Nå har jeg det fint.
Ofte er det ikke så mye som skal til. En kaffekopp på senga. Servert av en mann jeg elsker og som elsker meg tilbake. Det er ikke så mye som topper den følelsen av sanselighet. Det måtte være en kjærlig tekstmelding fra et av barna.
Da tenker jeg, slik vil jeg ha det resten av livet. Herlige barn som koser seg i hverandres selskap, deler hemmeligheter, hopper og bråker, diskuterer, krangler og ler. Ikke noe hadde gledet meg mer enn om de tar vare på den gode relasjonen de har til hverandre.
I en alder av 48 år har jeg lært meg å kjenne disse øyeblikkene og sette pris på dem. Sanselig er også turen ned til hønene for å hente dagens ferske egg. I helgene er frokost dagens viktigste måltid. Da pynter vi bordet. Hverdagslykke i all sin enkelhet.
Jeg får hele tiden høre at jeg sjonglerer mellom så mange roller. Hvordan får du tid til alt? Svaret er ikke mer komplisert enn som så; mindre av alt. Potetåkeren tar ikke livet av oss. 13 høner er akkurat passe. Vi klarer ikke å fiske mer enn hva vi spiser. Det er ikke mengden det kommer an på. Det er opplevelsen. Eller, som jeg lærte under makroøkonomi på Høgskolen i Molde; grensenytte. Den første sjokoladebiten smaker godt. Spiser du for mye , blir det bare kvalmt. Det er akkurat passe mye som gir deg den beste opplevelsen. Slik tror jeg det er med det aller meste i livet.
Det var først når jeg reduserte tempoet jeg fikk tid til å kjenne etter. Hva var viktig? Det ble en tøff kamp for å bli mor. Etter tre år kom Ferdinand. Like vanskelig var det å få Karen. Så ble jeg skilt. Så kom Jan. Og før jeg forsto noe som helst var Aleksander på vei. Og to bonusbarn! Plutselig var vi en familie med fem barn. Jeg som i mange år hadde gått rundt og fryktet at jeg aldri skulle bli mamma. Veien kan være kort fra det ene ytterpunktet til det andre. Vi stiller store krav til livet. Lykke har så lett for å bli et bevegelig mål. Lenge var det slik for meg også. Nådde jeg et mål, satte jeg meg nye. Etter at barna kom har jeg forsøkt å leve livet annerledes.
For meg er det sanselig å kunne glede seg over små ting. Med hånden på hjertet, jeg er blitt gammel nok til å føle en oppriktig glede over småtingene. Slike stunder hadde jeg ikke like ofte da jeg var yngre.
I dag er det morsdag. Helt siden fredag har en forventningsfull 5-åring gått rundt og nesten forsnakket seg. Mamma skal få noe han har laget i barnehagen. Han har gjemt pakken på et lurt sted. Nå er den pakket opp. En vakker liten skål laget av smeltede perler. Et minne for livet.
Jeg er en heldig.
Gratulerer med dagen alle mammaer!
