Det er ruglete i dagens mediebransje. Det er også inntrykket når partiene på Stortinget fremskynder prosessen og debatten rundt finansiering av våre to allmennkringkastere. Slik Facebook, Google og Apple endrer det norske mediemarkedet, er det viktigere enn noen gang å sikre allmennkringkasternes uavhengighet.
Partiene på Stortinget foreslår en medieskatt etter finsk modell. Denne er tenkt å erstatte TV-lisensen men også brukes til å finansiere andre medier som TV2 og virksomheter som mottar pressestøtte. Dagens lisensmodell har gått ut på dato. Norske medier konkurrerer ikke lenger mot hverandre. De konkurrerer mot amerikanske selskaper som Facebook, Google, Netflix og Apple. Noen vil påstå at disse selskapene truer det frie og demokratiske nettet. De lager sitt eget økosystem og setter egne spilleregler for betaling, distribusjon og publisering. Hvordan kunne distribusjonskanalene bli mektigere enn de gode publistene? Gikk vi ikke rundt og snakket om at Content is King bare for noen skarve år siden?
Dagens medieverden handler aller mest om plattformer, brukerskapt innhold og muligheter for å målrette og optimalisere annonser og innhold gjennom digitale kanaler. Det handler om en sømløs innholdsmiks fra private og profesjonelle publisister. Det handler om individualisering og personalisering. De nye plattformene har hele denne bredden av funksjonalitet. Dermed er det distributørene og plattform-eierne som sitter med makten i det fremtidige mediemarkedet.
Kunne det ha vært annerledes? Hvorfor har det blitt slik? Milliarder av ivrige publisister som har gjort Facebook til det mektige nettsamfunnet det har blitt. Facebook har skapt en egen verden innenfor det frie og demokratiske nettet vi fikk tilgang til for mer enn 20 år siden. Kommersialiseringen av nettet har aldri vært tydeligere enn nå. Nå er gigantene farlig nær ved å ta alt. Gamle monopoler brytes opp og blir erstattet av nye digitale monopolister. Vi får et aristokrati av nye globale selskaper. Vi er på vei inn i en digitale-vinnere-tar-alt-økonomi.
Vil du spille på lag eller bli feid av banen? Det er mulighetsrommet for mange publisister nå. Hvordan skal man stole på samarbeidspartnere som først ødelegger markedet ditt og deretter inviterer deg inn som bidragsyter for at de ytterligere skal forsterke sin posisjon? Slik kan Facebooks Instant article oppfattes. Slik kan Googles Accelerated Mobile Pages og Apple News også oppfattes.
Til sommeren kommer Facebook Instant Articles til Norge og blir tilgjengelig for alle og enhver. Noen mediehus prøver ut tjenesten allerede. Dagbladet Meninger er en av dem. Fra utsiden ser det både skremmende og fascinerende ut.
Bente Sollid Storehaug, adm. direktør i ESV Digital, Nordic.
Hvilke godkjenningsrutiner vil Facebook utvikle for det redaksjonelle innholdet? De norske mediehus-redaktørene får en amerikansk sjef-redaktør. Norge har en sterk og uavhengig presse. Det kjennes klamt og uverdig at våre nyheter skal godkjennes etter globale, allmenne kriterier. Norsk nyhetsformidling vil aldri bli det samme den dagen Facebook trer inn som sjef-redaktør. Det kunne tenkt å skrive i tittelen på denne blogg-artikkelen, men erfaring tilsier at jeg da ville blitt nektet promotering hos Facebook. En norsk artikkel trenger ikke å være kritiske til Facebook. Tvert i mot, tidligere artikler som har blitt nektet promotering har anerkjent Facebooks innovasjonskraft. En av feilene jeg gjorde var å bruke et bilde av Mark Zuckerberg. Det tillater ikke Facebook.
Verdens største og mektigste distributør av innhold må også tillate at deres rolle, innovasjon og distribusjonskraft blir omtalt og sågar kritisert.
Av de mange utfordringene mediene står overfor er uavhengigheten det aller viktigste å hegne om. Partiene på Stortinget forstår nå at de store endringene i medielandskapet krever raskere handlinger. La det ikke stoppe med dagens syn på våre to allmennkringkastere.
Det er mange mediepolitiske utfordringer å ta tak i dersom vi ønsker en fri og uavhengig norsk presse i årene som kommer.
