Har du digital definisjonsmakt?

I min familie er Facebook for de gamle. Barna bruker helt andre sosiale medier, og det er slett ikke noe mas fra min 13-åring om å få åpne konto hos Facebook.

Sosiale medier vil komme og gå. Generasjonene har allerede nå ulike preferanser. Facebook har en overlegen posisjon i dag, men kanalen vet ikke selv hva den er eller hvem de er om to år. Ingen vet. Det er vi brukerne og annonsørene som bestemmer hvilke digitale medier som styrker eller svekker sin posisjon. Det spiller heller ingen rolle hva jeg og andre middelaldrende brukere synes. Det er de unge brukerne som sitter med digital definisjonsmakt. De vil avgjøre fremtiden.

Verdens første digitale generasjon har for lengst blitt voksen. Er du mellom 18 og 34 år sitter du med definisjonsmakt og vil påvirke hvordan mange virksomheter utvikler seg fremover. Banker og medier vil råtne på rot dersom de ikke klarer å tilby tjenester som appellerer til sine yngste brukere.

Som 48-åring er jeg i ferd med å miste noe av den samme definisjonsmakten. Forskerne plasserer meg i kategorien digital innvandrer. Selv vil jeg hardnakket hevde at jeg er godt integrert i dagens teknologi-samfunn, men okke som; jeg tenker ikke slik som mine barn. Jeg var tenåring før den digitale tidsalderen startet og innser at dagens barn har en helt annen oppvekst og tilnærming til teknologi. De tenker annerledes. De lærer annerledes og de utvikler forventninger som kommer til å påvirke nær sagt alle fremtidige forretningsmodeller.

Den digitale tidsalder

Er du født i 1985 eller senere, tilhører du nett-generasjonen. Jeg hadde en god, gammeldags og fullstendig analog oppvekst. Det var først som student og voksen at jeg gikk i digital retning.

Våre barn trenger ikke min hjelp til å forstå eller utvikle egne digitale ferdigheter. Sannheten er at de har foreldre som jobber på spreng for å holde tritt med den digitale utviklingen. Jeg forsøker å forstå barnas tankesett. Hva er naturlig for dem? Hva synes de om ulike tjenester? Hvor annerledes tenker de? Den digitale generasjonen har utviklet en teknologisk forståelse, ferdigheter og et språk mange av oss voksne ikke er i besittelse av.

En annen viktig observasjon; de er ikke redde for den digitale utviklingen. Mange tradisjonelle forretningsmodeller er utviklet av generasjoner som forskerne klassifiserer som digitale innvandrere. Ofte akselererer teknologiutviklingen raskere enn hva de digitale innvandrerne klarer å adoptere. Det er en naturlig menneskelig reaksjon å forsvare det eksisterende. Det oppstår konflikter og ulike syn som igjen får konsekvenser for retning og veivalg.

Vi bruker mye tid på å diskutere delingsøkonomi, innovasjon, teknologiske forstyrrelser og digitale økonomier. Arbeidslivet endres. Kunstig intelligens, automatisering og robotisering vil redusere antall bransjer og yrker radikalt de neste årene. I en tid der sluttpakker tilbys i mange ulike bransjer, vil stadig flere oppleve å miste jobben. Ikke som følge av konjunkturer, men som følge av store globale strukturendringer. Bransjer, yrker og produkter som destrueres av digitaliseringen, kommer ikke tilbake. Det vil skapes nye, men de krever samtidig annerledes kompetanse. Når rutinejobbene forsvinner, blir det viktigere enn noen gang å sørge for at våre barn for en god utdannelse som gir dem en fremtidig jobb.

Dagens digitale generasjon

Har vi forutsetninger for å møte den oppvoksende generasjonen på et likeverdig nivå? Når min 6 år gamle sønn møtte til første skoledag, var det en sterk digital innfødt som satte seg på skolebenken. Han har evner og kunnskap som skiller seg sterkt fra min egen skolestart i 1974.

Hans eldre søsken har allerede definisjonsmakt i forhold til medier, banker og kommersielle tjenester. Barna møter en verden som raskt endres av sterke teknologier. Deres forventning vil være at digitale og fysiske opplevelser er sømløst integrert.

Så til denne ukens store snakkis; Det er ikke gitt at dagens barn blir fremtidige Facebook-brukere. Sosiale medier vil komme og gå. Den nye digitale generasjonen viser ikke samme lojalitet verken til medier, banker eller netthandlere. De velger den beste brukeropplevelsen.

Vi står på terskelen til en ny teknologisk tidsalder. Facebook skal i likhet med andre medier kjempe en daglig kamp for å engasjere sine brukere. I en norsk mediehverdag er Facebook det største og viktigste sosiale mediumet for godt voksne nordmenn. Annonsørene er ikke like lojale. De investerer pengene sine bredere og måler effekt på tvers av mange kanaler. Annonsørene fornyer bare tilliten dersom kanalen leverer god avkastning. Facebook har vunnet første epoke av vår sosiale mediehistorie., men de skal også vinne den generasjonen vi nå oppdrar.

Det er de yngre som sitter med digital definisjonsmakt.