Hvor mange kvinnelige investorer kjenner du som tar finansielle posisjoner i start-ups? Likestilte Norge er kommet langt på mange områder, men det er bare en liten andel kvinnelige investorer i børsnoterte selskaper og toneangivende start-ups.
Hvorfor er det slik? Norge har kvinner i de fleste ledende posisjoner. Kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister, kvinnelige partiledere, kvinnelig NHO-sjef og kvinnelig LO-sjef. Norge er i verdensklasse når det gjelder kvinner i ledende posisjoner, men aksjonærene i det toneangivende næringslivet er fortsatt dominert av menn. Fortsatt er det flest menn som blir styrtrike som følge av eierskap og finansiell risiko. Så lenge det er slik, vil menn alltid ha mer økonomisk makt enn kvinner.
Bente Sollid Storehaug, adm. direktør i ESV Digital, Nordic mener eierskap og risikovilje gir menn den reelle makten i samfunnet. Bente har flere styreverv i børsnoterte selskaper, men er også aktiv som styreleder og investor i teknologiselskaper.
Stor overvekt av mannlige investorer
Kvinner, som skal fylle kjønnskvoten i ASA-styrer, har mindre innflytelse enn menn når de velges som uavhengige styremedlemmer. Menn som representerer egne aksjer har sterkere innflytelse – ikke bare på generalforsamlinger – men også i styrerommet. Slik er det bare.
Menn har fortsatt et økonomisk overtak i Norge. En statistikk fra Nordnet viser at det er en stor overvekt av mannlige investorer, ikke minst blant de private investorene hos Nordnet i Norge. Bare 14 prosent av investorene er kvinner. Tallene er marginalt bedre i Danmark (18 prosent), mens det i Sverige og Finland er henholdsvis 32 prosent og 26 prosent kvinner. Tiltross for høy likestilling i Norge er investeringer i aksjemarkedet fortsatt noe menn gjør.
Denne kommentaren er ikke knyttet til forskjeller mellom kvinner og menn som sparer i aksjer eller fond. Jeg ønsker å sette søkelys på den profesjonelle investor-rollen. Mange menn starter som gründere og selger hele eller deler av virksomheten etter noen år. Menn har lettere for å utvikle selskaper og ta en exit når sjansen byr seg. Mange kvinnelige gründere har ikke samme strategi, og frigjør dermed ikke kapital på samme måte. Er du på jakt etter investorer til en spennende start-up er private kvinnelige investorer vanskelig å finne.
LES OGSÅ: Jeg har valgt et liv utenfor komfortsonen. Der er det mye usikkerhet og stor frihet
Betyr det at kvinner ikke har investeringskapital eller ønsker de ikke å ta den risikoen som er knyttet til start-ups? Vegrer kvinner seg for å ta samme risiko som menn?
Risiko, aksjer, exit-er og reinvestering
Finansavisene er full av historier om menn som har tjent seg styrtrike på aksjeinvesteringer. Vi leser sjelden om kvinner som har startet med to tomme hender og skapt sin egen formue ved hjelp av egne investeringer.
I aksjemarkedet blir man ikke rik uten å ta risiko. Økonomisk makt skaper store forskjeller mellom kjønn. Kvinner har fått statlig kvotering til å komme inn i ASA-styrene. Ingen andre enn kvinnene selv kan ta en større og mer aktiv rolle som investorer og på sikt bidra til at den økonomiske makten blir jevnere fordelt mellom kvinner og menn.
Jeg liker å jobbe for aksjer. Jeg trigges av å være medeier i de virksomhetene jeg jobber for. De gangene jeg tar risiko øker mitt engasjement, og det gir en ekstra motivasjon i forhold til å lykkes.
Det er ofte en spennende fase å vurdere risiko når man går inn som aksjonær, forhandle om best mulig inngang og deretter gå ut på best mulig tidspunkt. I den delen av næringslivet som jeg kjenner best, har investerings- og exit strategi vært mennenes domene. Det er fortsatt slik i 2017.
LES OGSÅ: Burde flere kvinnelige gründere hatt mannlige mentorer?
De fleste seriegründere jeg kjenner er menn. De er rutinerte oppstartere, de tar exit i løpet av en bestemt periode og jakter videre på nye idéer eller nye selskaper hvor de kan ta en sentral posisjon. Selv om ikke alle engasjementer og investeringer ender med store gevinster, klarer de gode investorene å bygge opp stadig større investeringskapital.
Det er på denne arenaen jeg etterlyser flere kvinner. Ønsker vi å oppnå reell likestilling i Norge er kvinnene nødt til å ta en tydeligere posisjon som profesjonelle investorer og eiere i type virksomheter som gir makt i samfunnet. Denne skjevheten kan ikke reguleres med statlige lover.
Generalforsamlinger, aksjonærmøter og menn i dress
Som IT-gründer forsøker jeg å rekapitulere investeringsfasene rundt mine egne selskaper. Jeg husker ingen kvinnelige private investorer. Heller ikke i nyere tid – gjennom Dot Global AS og ESV Digital AS – har jeg møtt kvinnelige investorer som vurderer å gå inn med betydelig kapital i en oppstartsfase. Kun menn.
Innovasjon Norge har fått frem mange dyktige kvinnelige gründere de senere årene. Vi kan håpe at de kvinner som lykkes som gründere gjør som sine mannlige kollegaer; å pløye gevinst tilbake i nye investeringer. For mange kan gründer-rollen gi status som serie-gründere. Mange serie-gründere utvikler seg til investorer. Kanskje ligger kvinnene en generasjon bak mennene? Jeg synes vi skal ha fokus på kvinner og eierskap. Det er der den reelle likestillingen ligger.
