Amerikanske innovatører er ikke dusinvare i norsk næringsliv. Tør du tenke 10-gangeren slik Googles innovasjonskultur oppfordrer til? Eller er man klin kokos når tankene blir for store, for visjonære, for risikofylte eller ambisiøse?
Å være annerledes er en forutsetning for all innovasjon. Få teknologier har åpnet større muligheter enn nettet. Fortsatt er vi bare i startgropen. Spillet om fremtiden tilhører innovatørene som forstår de nye reglene og som bruker data og innsikt i sin forretningsutvikling. De redefinerer produkter og tjenester og bygger nye forretningsmodeller med kunden i sentrum. Vi blir mer selvhjulpet og vi sparer tid og kostnader.
Bente Sollid Storehaug sitter i konsernstyret for flere store norske virksomheter. Til daglig leder hun ESV Digitals nordiske satsing. Hun er ofte benyttet som Key Note Speaker for tematikk rundt Industri 4.0.
Foredrag fra Bente Sollid Storehaug? Hør henne snakke om Industri 4.0 og hvordan dette påvirker næringslivet.
Janteloven og futurister går ikke hånd i hånd. Det er flere jantehender å flette fingre med enn futurister som strekker hendene mot himmelen. Skal man virkelig ta brodden av diskusjonen stiller man seg i midten og mener ingenting. Det er uforpliktende å ta forbehold. Hva om keiseren er uten klær? spør Torgeir Waterhouse i sin kronikk i Kampanje. Det er jo et trygt spørsmål å stille. Selvsagt finnes det keisere uten klær. Mange flere enn de som har klær på. Majoriteten av innovatører tryner. De færreste oppnår gigantisk suksess, men betyr det at verden bygger nye teknologiske luftslott? Jeg tror ikke det. Jeg tror det er vanskeligere enn noen gang å lykkes. Mennesker som tar bøttevis med forbehold har lite til felles med innovatører som har hurtighet og annerledeshet som sitt sterkeste våpen.
Hvordan er det egentlig å presse seg til å tenke 10-gangeren, tenke utenfor boksen, dele kunnskap, ta smertefull risiko, leve utenfor komfortsonen dag etter dag og utfordre på digitaliseringens premisser?
Det er et liv for noen ganske få.
Innovatørene som virkelig strekker strikken flyr gjerne til månen. Amazons Jeff Bezos og Teslas Elon Musk er to klin kokos næringslivsledere. Deres ambisjon er at du og jeg også skal kunne reise til månen. Hvor mange kjenner du som tenker slik? Bezos og Musk har tanker og visjoner som norske ledere godt kan lære av.
Norge har for få innovatører av Industri 4.0 format.
Trenger vi skarpere kniver i skuffen eller skal vi la amerikanske giganter rule den digitale verden i fred? De fem største selskapene er nå amerikanske plattformselskaper. Selskapene heter Apple, Google, Microsoft, Amazon og Facebook. Selskapene forvalter sterke digitale økosystemer. De kontrollerer milliarder av andre selskapers digitale distribusjon. Vi er avhengig av disse selskapene om vi selv skal lykkes. De er tuftet på digitalisering, globalisering og sterk innovasjonskraft. Analytikerne tror Teslas batteriproduksjon kan bli mer lønnsom enn selskapets produksjon av elbiler. Digitalt fødte selskaper vil fortsette å sprenge grenser. Det ligger i deres DNA. Snart kommer de til din bransje. Hvilken beredskap har du?
Er det tull og tøys å snakke om eksponentiell utvikling? Tror vi at teknologiutviklingen vil stanse opp et øyeblikk eller at kineserne og amerikanerne tar en pust i bakken slik at vi andre også kan løpe i tet? Det er ikke slik innovasjon fungerer. Innovasjon er drevet av et sterkt behov for å utfordre. Å forstyrre en bransje er noe mer enn å ta markedsandeler fra en konkurrent. Det er et skift i hvordan business gjøres, hvordan pengene flyter og hvordan verdier skapes og leveres. Innovatørene ser etter bransjer som preges av ineffektivitet, fordyrende mellomledd og aktører som profitterer på mangel av åpenhet.
Mailboksen min er full av meldinger etter siste bloggartikkel. I artikkelen Er verdens største ledere klin kokos? kommenterte jeg DN-journalist Eva Grindes store spørsmålstegn ved Singulaity Universty. Mine innvendinger mot Eva Grindes kommentarer og negativitet bygger på en rekke artikler hun har skrevet. Ordene hun velger er ikke tilfeldige. Palo Alto-jyplinger, teknologi-hype og fluffy digitale strategier er ofte Grindes uttrykksform.
Trodde du et øyeblikk at gründere hadde fått en høyere status i Norge? Dagsavisen satte følgende tekst på trykk denne uken; Det finnes en ny mennesketype. Som ikke bidrar, men lever fett på våre skattepenger. Navere? Nei! De verste snylterne av alle er gründerne. Om teksten var ment å være en karikatur, var den usedvanlig klønete skrevet. Kommentarfeltet viser tydelig hvilke holdninger gründere møtes med. Vi har en viktig debatt å ta. Og en enda lengre vei å gå.
Motstand er bra. Det er motbakkene som gir retning, som bygger muskler og som skiller vinnere fra tapere. Motbakkene avgjør hvem som har vilje og krefter til å løpe den siste meteren. Altfor mange løper et stykke, men det teller så lite. Det er alltid avslutningen som avgjør.
På samme måte er det alltid enklere å skrive kritiske artikler, latterliggjøre og harsellere enn å skrive artikler som innsiktsfullt bidrar til ny kunnskap. Mange vil gjerne være kritiske, men jeg spør alltid; hva er din løsning? Hvordan burde det være sett fra ditt ståsted? Hva er ditt målbilde? Like ofte blir det helt tyst.
Innovasjon bryter ofte med etablerte kjøreregler, etablert praksis, etablerte tanker og ikke minst hvordan og i hvilke miljøer du fyller på med ny kunnskap.
Jeg skulle gjerne tilbragt en uke på Singularity University. Ikke fordi jeg trenger digital frelse, men jeg vil gjerne forstå hvordan generasjon X, Y og Z tenker, lever og tar ideer ut i livet. Det nytter ikke å hente ny inspirasjon i gamle korridorer. Unn deg en liten tanke. Har du en kultur for innovasjon? Tør du tenke litt større enn sidemannen?
