Skru av status-quo mentaliteten

Det er ikke mangel på kritiske røster som er farlig i dagens teknologi-debatt, men neglisjering av sterke signaler om endret kundeadferd. Hvordan tar du ditt neste steg? Klarer du å sette sammen bits and bytes til en fornuftig helhet?

Jeg er lite lydhør for status-quo mentalitet, men desto mer opptatt av hvordan status-quo blokkerer for nye tanker og ideer. Se deg rundt om i næringslivet. Hvem har insentiver for å endre det bestående? Hvordan skal vi balansere dagens avtagende lønnsomhet med investeringer som sikrer fremtiden? Hvordan skaper du verdi for dine kunder, hvordan samhandler du med kundene dine på digitale flater og hvordan imøtekommer du dine kunders ønsker og behov?

Bente Sollid Storehaug sitter i konsernstyret for flere store norske virksomheter. Til daglig leder hun ESV Digitals nordiske satsing. Hun er ofte benyttet som Key Note Speaker for tematikk rundt Industri 4.0.

Det er i hovedtrekk disse spørsmålene industri 4.0 handler om. Vanskelige spørsmål som krever betydelig arbeid, kritisk blikk både på nåsituasjonen og ikke minst forståelse av fremtiden. Jeg gjentar meg selv. Det er lite tid til harselas. Næringslivet jakter på konkurransedyktige, digitale løsninger. Internett beveger seg i raske skritt fra å være et informasjonssamfunn til å ta form som mektige, digitale økosystemer. Det nye nettet bygger på alle buzz-ordene som er lett å flåse med, men som bør tas på alvor. Blockchain-teknologier, maskinlæring, kunstig intelligens og tingenes internett er her. Disse teknologiene er ikke fristilt fra hverandre. Sjelden har vi sett et større taktskifte. Når togene suser forbi på perrongen, er status-quo mentaliteten den farligste baggasjen du drar på.

Mens innovatører griper en historisk mulighet til å endre spillereglene i næringslivet, er dessverre langt flere tjent med å forsvare eksisterende forretningsmodeller. Se opp for strategiske rådgivere og samarbeidspartnere som ikke evner å tegne ditt digitale landskap de neste to til fem årene. De kan påføre deg stor teknologisk gjeld.

LES OGSÅ: Er lederne i verdens største teknologi-selskaper klin kokos?

Teknologi-diskusjonen, om hvorvidt keiseren har klær på eller ikke, går høyt. Jeg synes det utvikler seg til en tøvete og polariserende debatt. Den handler heller ikke om Eva Grinde i Dagens Næringsliv. Det handler om holdninger til en teknologisk utvikling og hvilken posisjon hver og en av oss inntar. Jeg ser at debattantenes rolle er avgjørende for hvilket syn som kommer til uttrykk. De som ikke har lederansvar eller resultatansvar kan synse så mye de vil. Det er helt uforpliktende. De mister neppe jobben. Om 20 år er det meste glemt, eller kanskje ikke? Det er flere enn meg som gjerne ser bakover i tid. Det er mye å lære av historienes største feilvurderinger i næringslivet.

McKinsey overlevde sin feilvurdering da de i 1980 rådet AT&T til ikke å ta en posisjon i mobilmarkedet. McKinsey anslo markedet til å være ca 900.000 abonnenter i år 2000, hvilket viste seg å være mindre enn én prosent av det reelle tallet – 109 millioner. Basert på denne grove analysebommerten bestemte A&T at det ikke var noen fremtid i mobilmarkedet. Senere måtte de kjøpe seg til en posisjon. Det kostet selskapet mer enn 12 milliarder dollar. I dag vet vi at mobil kommunikasjon er en enestående teknologisk revolusjon. Steve Jobs disrupet mobilbransjen med sin iPhone. Smarttelefonen har endret mange bransjer. Det er store muligheter for at fremtidens bank ligger i denne supercomputeren.

I 1943 uttalte IMBs styreformann at han trodde det var et globalt marked for 5 datamaskiner. På den tiden fylte en datamaskin et helt rom, og han forsto ikke helt hvilken nytte de kunne spille. Bill Gates og Steve Jobs hadde et helt annet fremtidsbilde. De jaget store, erverdige IBM ut av databransjen og inn i konsulentvirksomhet.

Foredrag fra Bente Sollid Storehaug? Hør henne snakke om Industri 4.0 og hvordan dette påvirker næringslivet.

Å forstyrre en bransje er noe mer enn å ta markedsandeler fra en konkurrent. Det er et skift i hvordan business gjøres, hvordan pengene flyter og hvordan verdier skapes og leveres. Innovatørene ser etter bransjer som preges av ineffektivitet, fordyrende mellomledd og aktører som profitterer på mangel av åpenhet.

Er du toppleder i en virksomhet, som er hardt rammet av disrupsjon, skal du både bremse og gi gass samtidig. Det er en krevende øvelse, og det er ingen ledere jeg har mer respekt for enn nettopp disse. Innovatører flytter kundene over i en ny digital hverdag. De har ingen historisk ryggsekk. De kan løpe så raskt de bare evner. Ledere i tradisjonelle selskaper kan ikke det. Deres viktigste jobb er å transformere sin virksomhet. De må håndtere flere tanker i hodet samtidig. Kritiske røster er vel og bra, men de bør ikke ta form som reaksjonære motkrefter til et kommersielt internett. Fremgangsrike entreprenører er sin egen største kritiker. Det blir gjerne slik når man tar stor personlig risiko.

Det er et godt marked for alle som ønsker å lose deg inn i fremtiden, men det er muligens et enda større marked for selskaper som ønsker å beholde deg som kunde i sin tradisjonelle tenkning og eksisterende forretninsgmodeller.

Finnes det ikke snev av ny tilnærming, innovasjon eller dokumenterte cases som bringer deg over i en ny digital hverdag, bør du være tilbakeholden som kunde. Altfor mange leverandører har alt å tjene på at egne (les gamle) forretningsmodeller melkes lengst mulig. Reaksjonære samarbeidspartnere kan lett bli innovasjonens største fiende. Kortsiktig fungerer det som et kamuflert forsvar for egen lønnsomhet eller i verste fall manglende digital kompetanse. På lang sikt påfører disse leverandørene deg en stor teknologisk gjeld. Slik McKinsey i sin tid påførte AT&T.

Virksomheter – og enkeltpersoner – som har lite kunnskap, evne eller vilje til å etablere digital forretningsforståelse, vil gradvis marginaliseres. Om du er uenig i dette, vil jeg gjerne høre din argumentasjon for det motsatte. I min rolle bidrar jeg både til å løfte og knuse ideer. Jeg bruker mye tid på å realitetsorientere gründere, når de ønsker å bygge nye virksomheter, eller jeg rådgir etablerte ledere som forsøker å tegne opp sitt digitale landskap. Ingen kjenner fremtiden, men det gjelder å etablere fakta og se hvilke erkjennelser som gjelder for din bransje spesielt. Nettgenerasjonen er nå voksen og sitter med den digitale definisjonsmakten. Det er de – og deres barn – som kommer til å forme forretningsmodellene for fremtidens næringsliv.

Det er mye som står på spill.

Fokus på innovasjon er viktig i alle bransjer, alternativt bygger vi en stor teknologisk gjeld, som bare kan betales gjennom dyre oppkjøp de neste årene. I verste fall blir innovatørenes forsprang så stort at gapet ikke er mulig å dekke. Telenor-sjef Sigve Brekke sier i DNs podcast at han mer eller mindre har gitt opp kampen mot de største teknologiselskapene. Det er en erkjennelse med stor fremtidig risiko.

La oss slutte å bagatellisere utviklingen.

La oss heller tegne det nye digitale landskapet. Alle bransjer er berørt. Alle bransjer må retenke sine eksisterende forretninsgmodeller. Det finnes ingen forsvarlig stå-stille strategi når strukturene i samfunnet endres så kraftig som nå.

Her er mitt ståsted; Jeg ser at konkurransebildet endres. Jeg ser innovatører som river ned gamle monopoler. Jeg ser inntekter stupe i bransjer som utfordres hardt, mediebransjen, men også andre bransjer kastes inn i en seiglivet digital transformasjon. Det digitale makroskiftet endrer alle bransjer. For noen er dette en trussel, for andre, en perfekt tid for innovasjon.

Den nye konkurransen er global.

Enten vi liker det eller ikke.