De digitale valutaenes tiår

0

Fremvekst av digitale valutaer vil prege det neste tiåret. Selv om kryptoboblen sprakk for et par år siden, forhindrer ikke smellen at dette tiåret vil handle om hvilken nasjon som får størst innflytelse over det globale økonomiske systemet. 

Ved utgangen av 2019 så vi tydelig at neste generasjon internett er i ferd med å vokse frem. Første generasjon internett har håndtert informasjon og netthandel med betaling via tredjeparter. Nå tar vi steget videre. Et stykke frem i løypa skimter vi konturene av en tokensbasert økonomi hvor bedre sikkerhet, større tillit og transparens lar oss håndtere verdier og transaksjoner både rimeligere og raskere enn i dag.

Vi svindles, manipuleres av falske nyheter, hackes og bedras gjennom stadig mer utspekulert cyberkriminalitet. Frie demokratiske valg kan ikke gjennomføres over Internett. Med alle disse sårbarhetene trenger vi neste generasjon Internett som sikrer oss, gir økt tillit og åpenhet rundt ulike handlinger og transaksjoner på nettet.

«Det er urovekkende når konsulenter, som først og fremst forsvarer eksisterende forretningsmodeller, overfører sin teknologi-skepsis til toppledere»

For meg er blockchain mer en idé enn en teknologi. Ti år etter at den ble introdusert, fortsatt umoden, har den potensiale til å restrukturere verdensøkonomien og dagens digitale modeller. For oss som har jobbet entusiastisk med nettet i mer enn 25 år, er det som om hele historien gjentas. Mange tror ikke på blockchain, og argumentene er ikke ulike de som ble brukt overfor internett på 90-tallet. Flere større konsulenthus har avskrevet teknologien og litt urovekkende overfører de sin skepsis til toppledere i næringslivet. De store konsulentmiljøene jobber oftere med tradisjonelle selskaper enn start-ups, og management konsulenter er ofte best i forsvar av eksisterende forretningsmodeller.

Bente Sollid Storehaug, CEO Digital Hverdag. Suksessfull teknologi-gründer, styreproff og ettertraktet foredragsholder.

Å jobbe med, men også forsvare seg mot disrupsjon, fortoner seg som et evig orienteringsløp. Etter beste evne forsøker vi å forstå veien videre. Her er det mange stillinger som kan inntas, forsiktig tilnærming, entusiastisk iver, strategisk vidsyn eller gjennomføringsevne og rask handlekraft. Mange ledere ønsker ikke innta en ledende digital posisjon, men heller ligge og vake som gjedda i sivet. Bare historien kan fortelle oss hvilke strategier som er best, men i bransjer hvor digitalisering er uunngåelig, er det få eksempler på at sendrektighet har vunnet i forhold til sterke digitale innovatører.

Jeg går inn i mitt tredje tiår med internett-rådgivning. Den viktigste erfaringen er likevel at endringene ikke skjer over natten. Derfor er tiårs-perspektivet viktig å ha. Først da ser vi store endringer i bruker- og kundeadferd. Vi ser utdaterte forretningsmodeller, monopoler som faller og rå digitalisering som destruerer alt som ikke lenger har livets rett. Dette har vi erfart og dette vet vi. Allikevel er vi avventende når nye teknologier byr opp til dans. Vi skal ikke være først på gulvet. De store kan danse først.

«Forstår vi endringene rundt oss. Er vi beredt? Hvilke nye talenter trenger vi?»

Ved inngangen til et nytt tiår bør vi benytte anledningen til å se fremover. Forstår vi endringene rundt oss? Er vi beredt? Hva bør være vår strategi og hvilke nye talenter trenger vi?

En av teknologiene det hersker størst uenighet om er nettopp blockchain. For to år siden var det mye fokus på kryptovaluta og bitcoin spesielt. Så sprakk boblen og mange har siden vært avmålt til alt som har med blockchain å gjøre, helt til Facebook sparket i gang diskusjonen på nytt i juli i fjor. 

Libra Association ble lansert som et globalt valutaprosjekt og utløste sterke reaksjoner og kritikk fra sentralbanker over hele verden. Kina fremskyndet planene og utviklingen av sin egen digitale valuta. Ved inngangen til 2020 tror jeg digitale valutaer kommer tilbake for fullt og de vil bli umulig å ignorere i dette tiåret.

Digitale valutaer vil komme i mange varianter. Mark Zuckerberg ser en fremtid der digitale penger, tokens og krypovaluter vil bre om seg. Mange ser samtidig et internett som er sårbart. Det «digitale samfunnet» har store utfordringer i forhold til tillit, sikkerhet og åpenhet – viktige pilarer om vi skal oppnå økonomiske bærekraftmål  som inkludering og løfte store deler av jordens befolkning ut av fattigdom.

Det neste tiårets teknologiske kappløp vil stå mellom nasjoners evne til å utvikle en digital valuta og samtidig ta steget inn i en tokensbasert økonomi. Ryktene har lenge svirret om at Kinas digitale valutalansering er nært forestående. Kinesiske myndigheter har full kontroll, valutaen er støttet av den kinesiske sentralbanken og har dermed en helt annen legitimitet enn Facebooks trøblete Libra-prosjekt, som først og fremst er backet av en hærskare PR-rådgivere og lobbyister. 

Hvor viktig vil digitale valutaer bli for økonomisk lederskap, demokratiske verdier og tilsyn rundt om i verden?

Vi er tilbake ved kjernen; alle prosjekter som ikke har tillit vil møte problemer. Vi trenger teknologier som gir innsyn og åpenhet om hvordan private data håndteres. Demokratiene er under trussel dersom vi ikke kan etablere tryggere rammer, bedre sikkerhet og økt tillit til alt som skjer på nettet.

Den arabiske våren skapte håp om økt demokratisering og ytringsfrihet, men det tok ikke lang tid før de samme mediene ble en stor trussel mot nettopp demokratiske prosesser. Vi stoler ikke på Facebook. Derfor vil deres valuta-prosjekt fortsette å møte skepsis og motstand, selv om Libra Association er en ideell organisasjon bestående av 20 selskaper. Den ideelle organisasjonen er opprettet for å forvalte og holde valutaen stabil gjennom en reserve av amerikanske dollar, britiske pund, japanske yen, euro og Singapore dollar. Til tross for sterk uro (og manglende kunnskap om for hva Libra faktisk er blant amerikanske politikere), tror jeg det vil være vanskelig å ignorere fenomenet «digitale valutaer» i 2020.

Kina lanserer i prinsippet en digital versjon av sin suverene valuta, men samtidig har den mange likheter med Facebooks planer. Kryptoentusiastene vil hevde at ekte kryptovaluta er desentralisert og designet for å være uavhengig fra tradisjonelle banker og stater i et nettverk kontrollert av tusenvis av datamaskiner. 

«Jeg er ikke i tvil. Det kinesiske prosjektet «Renminbi» er så langt best på papiret. Digitale valutaer er ikke en oppgave for selskaper som allerede skraper bunnen på tillit«.

Facebooks Libra skiller seg vesentlig fra dette da denne valutaen vil bli kontrollert av et lite antall private virksomheter. Kinas prosjekt har likheter med Libra, men skiller seg ut ved at deres valuta er kontrollert av den kinesiske sentralbanken. For folk flest vil det være umulig å skille mellom kryptovaluta og digital valuta. Men, om jeg skulle velge mellom de løsningen som nå er kjent, er jeg ikke i tvil; Det kinesiske prosjektet «Renminbi» er så langt best på papiret. Etter min mening skal og bør sentralbankene ha en aktiv rolle i å digitalisere en nasjons valuta. Det er ikke en oppgave for selskaper som allerede skraper bunnen på tillit.

Digitale valutaer er dette tiårets store game-changer. Internett er ikke lenger en teknologi som håndterer multimedia informasjon og netthandel med betaling gjennom tredjeparter. Dette tiåret vil handle om hvem som får størst innflytelse over det globale økonomiske systemet. Tenk deg en ny virkelighet der Kina, Iran og Russland bruker digital valuta som et parallelt finansielt system som USA ikke kan kontrollere? 

«Den kinesiske stat opptrer som en gigantisk start-up akselerator»

Historien har allerede lært oss at innovatører effektivt bryter ned eksisterende monopoler og gamle forretningsmodeller. Makt forskyver seg dersom vi ikke følger med i timen. Den nye konkurransearenaen har i årevis vært global og annerledes.

Den kinesiske stat opptrer som en gigantisk start-up akselerator. Norske næringslivsdelegasjoner reiser heller til Kina enn til Silicon Valley. Den virkeligheten bør vi ta innover oss i Europa og USA. 

About Author

CEO Digital Hverdag. Styreleder i Boostcom Gruppen, Semway Norge og The Velixio Group. Medlem av konsernstyrene i Hafslund E-CO, Europris ASA, Eika-Gruppen, Polaris Media ASA og Motor Gruppen. Medlem av kulturministeren og næringsministerens næringspolitiske råd (2015-2017). Var også medlem av Regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere NRKs fremtidige finansiering (2016). Etablerte Digital Hverdag i 1993, i dag børsnotert under navnet Bouvet ASA. Mentor styreprogrammet i Digital Norway. Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Abelia kåret henne nylig til en av de fremste IT-kvinnene i Norge (2017) og bladet Kapital listet henne som en av Norges mektigste kvinner (2018). Finalist til prisen Women´s Board Award (2018). Gjennomførte Executive Board Programme i regi av INSEAD 2018-2019, Blockchain Innovation and Application ved MIT (2019), Digital Transformation, Platform Strategies for Success (MIT 2019) og skal gjennomføre Strategy in the Age of Disruption ved INSEAD i 2020.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.